로그인

마태복음 26장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 마태복음 (Matthew) · 75절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Då Jesus hadde tala alle desse ordi, sagde han til læresveinarne: And it came to pass, when Jesus had finished all these sayings, he said unto his disciples,
2 «De veit at um tvo dagar er det påske; då skal Menneskjesonen gjevast i henderne på uvenerne sine, og dei skal krossfesta honom.» Ye know that after two days is the feast of the passover, and the Son of man is betrayed to be crucified.
3 Då var det dei øvste prestarne og styresmennerne for folket kom saman i garden åt øvstepresten - han heitte Kajafas - Then assembled together the chief priests, and the scribes, and the elders of the people, unto the palace of the high priest, who was called Caiaphas,
4 og lagde yver at dei vilde gripa Jesus med list og slå honom i hel. And consulted that they might take Jesus by subtilty, and kill him.
5 «Men ikkje med helgi!» sagde dei; «elles kunde det verta upplaup millom folket.» But they said, Not on the feast day, lest there be an uproar among the people.
6 Medan Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon, Now when Jesus was in Bethany, in the house of Simon the leper,
7 kom det ei kvinna burt til honom med ei alabaster-krukka full av kosteleg salve; den helte ho ut på hovudet hans då han sat til bords. There came unto him a woman having an alabaster box of very precious ointment, and poured it on his head, as he sat at meat.
8 Då læresveinarne såg det, vart dei harme og sagde: «Kva skal slik øyding vera til? But when his disciples saw it, they had indignation, saying, To what purpose is this waste?
9 Dette kunde vore selt for mange pengar og gjeve til dei fatige.» For this ointment might have been sold for much, and given to the poor.
10 Jesus gådde det og sagde til deim: «Kvi er de leide med henne? Ho hev då gjort ei god gjerning mot meg. When Jesus understood it, he said unto them, Why trouble ye the woman? for she hath wrought a good work upon me.
11 Dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid. For ye have the poor always with you; but me ye have not always.
12 Då ho slo denne salven ut yver likamen min, då vilde ho bu meg til jordferdi mi. For in that she hath poured this ointment on my body, she did it for my burial.
13 Det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi dette evangeliet vert kunngjort, der skal dei og tala um det ho hev gjort, so alle skal minnast henne.» Verily I say unto you, Wheresoever this gospel shall be preached in the whole world, there shall also this, that this woman hath done, be told for a memorial of her.
14 Då gjekk ein av dei tolv, han som heitte Judas Iskariot, til dei øvste prestarne Then one of the twelve, called Judas Iscariot, went unto the chief priests,
15 og sagde: «Kva vil de gjeva meg, so skal eg laga det so at de fær honom i dykkar magt?» Då talde dei upp tretti sylvdalar til honom. And said unto them, What will ye give me, and I will deliver him unto you? And they covenanted with him for thirty pieces of silver.
16 Og frå den stundi søkte han eit høve til å gjeva Jesus i henderne deira. And from that time he sought opportunity to betray him.
17 Den fyrste dagen i søtebrødhelgi kom læresveinarne til Jesus og sagde: «Kvar vil du me skal laga til påskemålet åt deg?» Now the first day of the feast of unleavened bread the disciples came to Jesus, saying unto him, Where wilt thou that we prepare for thee to eat the passover?
18 Han svara: «Gakk inn i byen til den mannen de veit, og seg med honom: «Meisteren segjer: Det lid innpå tidi for meg; eg vil halda påske hjå deg med læresveinarne mine.»» And he said, Go into the city to such a man, and say unto him, The Master saith, My time is at hand; I will keep the passover at thy house with my disciples.
19 Og læresveinarne gjorde som Jesus sagde, og laga til påskemålet. And the disciples did as Jesus had appointed them; and they made ready the passover.
20 Då det vart kveld, sette han seg til bords med dei tolv. Now when the even was come, he sat down with the twelve.
21 Og med dei sat og åt, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg.» And as they did eat, he said, Verily I say unto you, that one of you shall betray me.
22 Då vart dei reint ille ved, og tok til å spyrja honom, kvar for seg: «Det er då vel ikkje eg, Herre?» And they were exceeding sorrowful, and began every one of them to say unto him, Lord, is it I?
23 «Den som duppa med meg i fatet, han er det som vil svika meg,» svara Jesus. And he answered and said, He that dippeth his hand with me in the dish, the same shall betray me.
24 «Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som svik Menneskjesonen! Det var betre for den mannen um han aldri var fødd.» The Son of man goeth as it is written of him: but woe unto that man by whom the Son of man is betrayed! it had been good for that man if he had not been born.
25 Då tok Judas, svikaren, til ords og sagde: «Det er då vel ikkje eg, rabbi?» «No sagde du det sjølv,» svara han. Then Judas, which betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said unto him, Thou hast said.
26 Med dei sat til bords, tok Jesus brødet, og signa det og braut det, og gav læresveinarne og sagde: «Tak, og et! Dette er likamen min.» And as they were eating, Jesus took bread, and blessed it, and brake it, and gave it to the disciples, and said, Take, eat; this is my body.
27 Og han tok kalken, og takka, og gav deim og sagde: «Drikk av det alle! And he took the cup, and gave thanks, and gave it to them, saying, Drink ye all of it;
28 Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange til forlating for synderne. For this is my blood of the new testament, which is shed for many for the remission of sins.
29 Eg segjer dykk, at heretter skal eg ’kje drikka av denne druvesafti, fyrr den dagen eg drikk henne ny med dykk i riket åt far min.» But I say unto you, I will not drink henceforth of this fruit of the vine, until that day when I drink it new with you in my Father’s kingdom.
30 Då dei so hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget. And when they had sung an hymn, they went out into the mount of Olives.
31 Då segjer Jesus til deim: «I denne natti kjem de alle til å styggjast ved meg og forlata meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og saueflokken skal spreidast.» Then saith Jesus unto them, All ye shall be offended because of me this night: for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep of the flock shall be scattered abroad.
32 Men når eg hev stade upp att, skal eg fara fyre dykk til Galilæa.» But after I am risen again, I will go before you into Galilee.
33 Då tok Peter til ords og sagde: «Um alle styggjest ved deg, so skal eg aldri styggjast.» Peter answered and said unto him, Though all men shall be offended because of thee, yet will I never be offended.
34 «Det segjer eg deg for sant,» svara Jesus: «Fyrr hanen gjel i natt, kjem du til å avneitta meg tri gonger.» Jesus said unto him, Verily I say unto thee, That this night, before the cock crow, thou shalt deny me thrice.
35 Men Peter sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg aldri avneitta deg.» Like eins sagde alle læresveinarne. Peter said unto him, Though I should die with thee, yet will I not deny thee. Likewise also said all the disciples.
36 So kom Jesus med læresveinarne til ein stad som heiter Getsemane. Då sagde han til deim: «Sit her med eg gjeng der burt og bed!» Then cometh Jesus with them unto a place called Gethsemane, and saith unto the disciples, Sit ye here, while I go and pray yonder.
37 Og han tok med seg Peter og båe Sebedæus-sønerne, og tok til å syrgja og kvidast. And he took with him Peter and the two sons of Zebedee, and began to be sorrowful and very heavy.
38 So segjer han til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak med meg!» Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: tarry ye here, and watch with me.
39 Og han gjekk eit lite stykke fram, og lagde seg ned på kne og bad: «Far, er det råd, so lat denne skåli takast ifrå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!» And he went a little further, and fell on his face, and prayed, saying, O my Father, if it be possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as thou wilt.
40 Då han kom attende til læresveinarne, såg han at dei sov. Då sagde han til Peter: «So var de ’kje god til å vaka ein time med meg! And he cometh unto the disciples, and findeth them asleep, and saith unto Peter, What, could ye not watch with me one hour?
41 Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.» Watch and pray, that ye enter not into temptation: the spirit indeed is willing, but the flesh is weak.
42 So gjekk han burt att andre gongen og bad: «Far, kann ikkje dette takast ifrå meg, og lyt eg tøma skåli, so lat det vera som du vil!» He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.
43 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att; for augo deira var tunge av svevn. And he came and found them asleep again: for their eyes were heavy.
44 Då let han dei vera og gjekk burt att og bad tridje gongen same bøni. And he left them, and went away again, and prayed the third time, saying the same words.
45 So kom han att og sagde til læresveinarne: «De søv og kviler, de! Sjå no er stundi komi, og Menneskjesonen skal gjevast yver i syndarhender. Then cometh he to his disciples, and saith unto them, Sleep on now, and take your rest: behold, the hour is at hand, and the Son of man is betrayed into the hands of sinners.
46 Statt upp, og lat oss ganga! Svikaren er ikkje langt undan.» Rise, let us be going: behold, he is at hand that doth betray me.
47 Fyrr han hadde tala ut, kom Judas, ein av dei tolv, og med honom ein stor flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og styresmennerne. And while he yet spake, lo, Judas, one of the twelve, came, and with him a great multitude with swords and staves, from the chief priests and elders of the people.
48 Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Han som eg kysser, han er det; honom skal de taka!» Now he that betrayed him gave them a sign, saying, Whomsoever I shall kiss, that same is he: hold him fast.
49 Og med det same gjekk han fram til Jesus og sagde: «Heil og sæl, rabbi!» og kysste honom. And forthwith he came to Jesus, and said, Hail, master; and kissed him.
50 Jesus sagde til honom: «Kvi er du her, venen min?» So gjekk dei innåt og lagde hand på Jesus og greip honom. And Jesus said unto him, Friend, wherefore art thou come? Then came they, and laid hands on Jesus, and took him.
51 Men ein av deim som var med honom, tok og drog sverdet sitt, og hogg av øyra på tenaren åt øvstepresten. And, behold, one of them which were with Jesus stretched out his hand, and drew his sword, and struck a servant of the high priest’s, and smote off his ear.
52 Då sagde Jesus til honom: «Stikk sverdet ditt i slira! for alle som grip til sverdet, skal falla for sverdet. Then said Jesus unto him, Put up again thy sword into his place: for all they that take the sword shall perish with the sword.
53 Eller trur du ’kje eg kunde beda far min, og han i denne stundi vilde senda meg meir enn tolv herar med englar? Thinkest thou that I cannot now pray to my Father, and he shall presently give me more than twelve legions of angels?
54 Men korleis skulde då skrifterne sannast, dei som segjer at dette lyt henda?» But how then shall the scriptures be fulfilled, that thus it must be?
55 I same stundi sagde Jesus til flokken: «De kjem med sverd og stavar og grip meg, som eg skulde vera ein røvar. Dag etter dag sat eg i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje. In that same hour said Jesus to the multitudes, Are ye come out as against a thief with swords and staves for to take me? I sat daily with you teaching in the temple, and ye laid no hold on me.
56 Men alt dette hev hendt av di det laut sannast det som profetarne hev skrive.» Då tok alle læresveinarne ut, og rømde ifrå honom. But all this was done, that the scriptures of the prophets might be fulfilled. Then all the disciples forsook him, and fled.
57 Dei som hadde gripe Jesus, førde honom til Kajafas, øvstepresten; der var dei skriftlærde og styresmennerne samla. And they that had laid hold on Jesus led him away to Caiaphas the high priest, where the scribes and the elders were assembled.
58 Peter fylgde eit langt stykke etter, og då han kom til garden åt øvstepresten, gjekk han inn og sette seg hjå tenarane - han vilde sjå korleis det gjekk. But Peter followed him afar off unto the high priest’s palace, and went in, and sat with the servants, to see the end.
59 Dei øvste prestarne og heile det Store Rådet leita etter range vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet; Now the chief priests, and elders, and all the council, sought false witness against Jesus, to put him to death;
60 men endå mange falske vitne stod fram, fekk dei ikkje noko på honom. Endeleg kom det tvo som sagde: But found none: yea, though many false witnesses came, yet found they none. At the last came two false witnesses,
61 «Denne mannen hev sagt: «Eg kann riva ned Guds tempel og byggja det upp att på tri dagar.»» And said, This fellow said, I am able to destroy the temple of God, and to build it in three days.
62 Og øvstepresten reiste seg og sagde til honom: «Svarar du inkje? Kva er det desse vitnar imot deg?» And the high priest arose, and said unto him, Answerest thou nothing? what is it which these witness against thee?
63 Men Jesus tagde. Då tok øvstepresten til ords og sagde: «Ved den livande Gud - seg oss: Er du Messias, Guds Son?» But Jesus held his peace. And the high priest answered and said unto him, I adjure thee by the living God, that thou tell us whether thou be the Christ, the Son of God.
64 Og Jesus svara: «Du hev sjølv sagt det. Men det segjer eg dykk: Frå denne stundi skal de sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma i himmelskyerne.» Jesus saith unto him, Thou hast said: nevertheless I say unto you, Hereafter shall ye see the Son of man sitting on the right hand of power, and coming in the clouds of heaven.
65 Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Han hev spotta Gud! Kva skal me med fleire vitne? No høyrde de gudsspottingi. Then the high priest rent his clothes, saying, He hath spoken blasphemy; what further need have we of witnesses? behold, now ye have heard his blasphemy.
66 Kva meiner no de?» «Han er skuldig til å døy,» svara dei. What think ye? They answered and said, He is guilty of death.
67 So sputta dei honom i andlitet og slo honom, sume med nevarne og sume med stavar, Then did they spit in his face, and buffeted him; and others smote him with the palms of their hands,
68 og sagde: «Seg oss, Messias: Kven var det som slo deg?» Saying, Prophesy unto us, thou Christ, Who is he that smote thee?
69 Medan sat Peter utanfor, i gardsromet. Då kom det ei tenestgjenta burt til honom og sagde: «Du var og med Jesus, galilæaren.» Now Peter sat without in the palace: and a damsel came unto him, saying, Thou also wast with Jesus of Galilee.
70 Men han neitta so alle høyrde det, og sagde: «Eg veit ikkje kva du talar um.» But he denied before them all, saying, I know not what thou sayest.
71 So gjekk han ut i portromet. Der fekk ei onnor gjenta sjå honom, og sagde til deim som var der: «Han var og med Jesus, nasaræaren.» And when he was gone out into the porch, another maid saw him, and said unto them that were there, This fellow was also with Jesus of Nazareth.
72 Då neitta han atter, og sagde med ein eid: «Eg kjenner ikkje den mannen.» And again he denied with an oath, I do not know the man.
73 Eit lite bil etter kom dei som stod der innåt, og sagde til Peter: «Ja menn er du og ein av deim! Det kann ein høyra på målet ditt.» And after a while came unto him they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art one of them; for thy speech bewrayeth thee.
74 Då sette han i og banna og svor: «Eg kjenner ikkje den mannen!» Og med det same gol hanen. Then began he to curse and to swear, saying, I know not the man. And immediately the cock crew.
75 Då kom Peter i hug dei ordi Jesus hadde sagt til honom: «Fyrr hanen gjel, skal du hava avneitta meg tri gonger.» Og han gjekk ut og gret sårt. And Peter remembered the word of Jesus, which said unto him, Before the cock crow, thou shalt deny me thrice. And he went out, and wept bitterly.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL