로그인

마태복음 27장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 마태복음 (Matthew) · 66절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Det var morgon vorte då alle dei øvste prestarne og styresmennerne sagde daudedomen yver Jesus. When the morning was come, all the chief priests and elders of the people took counsel against Jesus to put him to death:
2 So batt dei honom og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus, landshovdingen. And when they had bound him, they led him away, and delivered him to Pontius Pilate the governor.
3 Då Judas, svikaren, såg at dei hadde dømt Jesus frå livet, angra han på det han hadde gjort. Han bar dei tretti sylvdalarne attende til dei øvste prestarne og styresmennerne og sagde: Then Judas, which had betrayed him, when he saw that he was condemned, repented himself, and brought again the thirty pieces of silver to the chief priests and elders,
4 «Eg hev synda! Det var skuldlaust blod eg gav yver til dykk.» «Kva skil det oss? Det vert di eigi sak,» svara dei. Saying, I have sinned in that I have betrayed the innocent blood. And they said, What is that to us? see thou to that.
5 Då kasta han pengarne frå seg i templet og tok ut; og sidan gjekk han burt og hengde seg upp. And he cast down the pieces of silver in the temple, and departed, and went and hanged himself.
6 Dei øvste prestarne tok pengarne og sagde: «Det er ’kje rett å leggja deim i tempelkista; for det er blodpengar.» And the chief priests took the silver pieces, and said, It is not lawful for to put them into the treasury, because it is the price of blood.
7 So tok dei den rådi at dei for desse pengarne kjøpte Pottemakaråkeren til gravstad for framande. And they took counsel, and bought with them the potter’s field, to bury strangers in.
8 Difor hev den åkeren vore kalla Blodåkeren alt til denne dag. Wherefore that field was called, The field of blood, unto this day.
9 Då vart det sanna det som Jeremia, profeten, hev tala, når han segjer: «So tok dei desse tretti sylvdalarn’ - det var det verd dei hadde sett han i, han som dei verdsette for Israel - Then was fulfilled that which was spoken by Jeremy the prophet, saying, And they took the thirty pieces of silver, the price of him that was valued, whom they of the children of Israel did value;
10 for Pottemakargården dei det gav, soleis som Herren hadde sagt meg til.» And gave them for the potter’s field, as the Lord appointed me.
11 So vart då Jesus førd fram for landshovdingen. Og landshovdingen spurde honom: «Er det du som er konge yver jødarne?» «Du segjer det sjølv,» sagde Jesus. And Jesus stood before the governor: and the governor asked him, saying, Art thou the King of the Jews? And Jesus said unto him, Thou sayest.
12 Men då dei øvste prestarne og styresmennerne kom med klagemåli sine, svara han ingen ting. And when he was accused of the chief priests and elders, he answered nothing.
13 Då sagde Pilatus til honom: «Høyrer du ikkje alt det dei skuldar deg for?» Then said Pilate unto him, Hearest thou not how many things they witness against thee?
14 Men han svara honom ikkje på eit einaste ord, so landshovdingen undra seg storleg. And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
15 Kvar høgtid hadde landshovdingen for vis å gjeva folket ein fange fri, kven dei vilde. Now at that feast the governor was wont to release unto the people a prisoner, whom they would.
16 Den gongen hadde dei ein ordgjeten fange som heitte Barabbas. And they had then a notable prisoner, called Barabbas.
17 Då dei no hadde samla seg, sagde Pilatus til deim: «Kven vil de eg skal gjeva dykk fri, Barabbas eller Jesus, han som dei kallar Messias?» Therefore when they were gathered together, Pilate said unto them, Whom will ye that I release unto you? Barabbas, or Jesus which is called Christ?
18 For han visste at det var av ovund dei hadde gjeve Jesus yver til honom. For he knew that for envy they had delivered him.
19 Og med han sat i domarsætet, sende kona hans bod til honom og sagde: «Du skal ikkje hava noko med saki mot denne rettferdige mannen! Eg hev drøymt so vondt i natt for hans skuld.» When he was set down on the judgment seat, his wife sent unto him, saying, Have thou nothing to do with that just man: for I have suffered many things this day in a dream because of him.
20 Men dei øvste prestarne og styresmennerne talde folket til å beda Barabbas fri og lata Jesus drepast. But the chief priests and elders persuaded the multitude that they should ask Barabbas, and destroy Jesus.
21 Og då landshovdingen tok til ords att og spurde: «Kven av desse tvo vil de eg skal gjeva dykk fri?» svara dei: «Barabbas!» The governor answered and said unto them, Whether of the twain will ye that I release unto you? They said, Barabbas.
22 «Kva skal eg då gjera med Jesus, han som dei kallar Messias?» sagde han. Då svara deim alle: «Lat honom verta krossfest!» Pilate saith unto them, What shall I do then with Jesus which is called Christ? They all say unto him, Let him be crucified.
23 «Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre sterkare og sterkare: «Lat honom verta krossfest!» And the governor said, Why, what evil hath he done? But they cried out the more, saying, Let him be crucified.
24 Då Pilatus såg at han ingen ting kunde gjera, men ståket heller vart verre, tok han vatn og tvo henderne sine midt for augo på folkehopen og sagde: «Eg hev ingi skuld i blodet åt denne rettferdige mannen. Dette lyt de svara for!» When Pilate saw that he could prevail nothing, but that rather a tumult was made, he took water, and washed his hands before the multitude, saying, I am innocent of the blood of this just person: see ye to it.
25 Då svara heile folket: «Blodet hans må koma yver oss og yver borni våre!» Then answered all the people, and said, His blood be on us, and on our children.
26 So gav han deim Barabbas fri, men Jesus let han piska, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom. Then released he Barabbas unto them: and when he had scourged Jesus, he delivered him to be crucified.
27 Hermennerne åt landshovdingen tok Jesus med seg inn i borgi og samla heile vakti kringum honom. Then the soldiers of the governor took Jesus into the common hall, and gathered unto him the whole band of soldiers.
28 So klædde dei av honom, og hengde på honom ei skarlakskåpa, And they stripped him, and put on him a scarlet robe.
29 og dei fletta ein krans av klunger og sette på hovudet hans, og gav honom ein røyrstav i høgre handi. Med so gjort, fall dei på kne for honom spotta honom og sagde: «Heil deg, jødekonge!» And when they had platted a crown of thorns, they put it upon his head, and a reed in his right hand: and they bowed the knee before him, and mocked him, saying, Hail, King of the Jews!
30 So sputta dei på honom, og tok røyrstaven og slo honom i hovudet med, And they spit upon him, and took the reed, and smote him on the head.
31 og då dei hadde spotta honom det dei vilde, tok dei av honom kåpa og hadde på honom hans eigne klæde, og so førde dei honom burt og skulde krossfesta honom. And after that they had mocked him, they took the robe off from him, and put his own raiment on him, and led him away to crucify him.
32 På vegen møtte dei ein mann frå Kyrene som heitte Simon. Honom nøydde dei til å bera krossen hans. And as they came out, they found a man of Cyrene, Simon by name: him they compelled to bear his cross.
33 Då dei so kom til ein stad som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden - And when they were come unto a place called Golgotha, that is to say, a place of a skull,
34 gav dei honom vin blanda med gall; men då han hadde smaka på det, vilde han ikkje drikka. They gave him vinegar to drink mingled with gall: and when he had tasted thereof, he would not drink.
35 So feste dei honom til krossen. Klædi hans bytte dei millom seg, og drog strå um deim, And they crucified him, and parted his garments, casting lots: that it might be fulfilled which was spoken by the prophet, They parted my garments among them, and upon my vesture did they cast lots.
36 og so vart dei sitjande der og heldt vakt yver honom. And sitting down they watched him there;
37 Og uppyver hovudet hans hadde dei skrive klagemålet mot honom; det lydde so: Dette er Jesus, kongen yver jødarne. And set up over his head his accusation written, THIS IS JESUS THE KING OF THE JEWS.
38 Saman med honom vart tvo røvarar krossfeste, ein på høgre og ein på vinstre sida. Then were there two thieves crucified with him, one on the right hand, and another on the left.
39 Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde: And they that passed by reviled him, wagging their heads,
40 «Du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar, hjelp deg no sjølv! Er du Guds Son, so stig ned av krossen!» And saying, Thou that destroyest the temple, and buildest it in three days, save thyself. If thou be the Son of God, come down from the cross.
41 Sameleis spotta dei honom, både dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne, og sagde: Likewise also the chief priests mocking him, with the scribes and elders, said,
42 «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa! Han er konge i Israel! Lat honom no stiga ned av krossen, so skal me tru på honom. He saved others; himself he cannot save. If he be the King of Israel, let him now come down from the cross, and we will believe him.
43 Han leit på Gud; lat no Gud berga honom, dersom han bryr seg um honom! Han hev då sagt: «Eg er Guds Son!»» He trusted in God; let him deliver him now, if he will have him: for he said, I am the Son of God.
44 Jamvel røvarane som var krossfeste saman med honom, spotta på same visi. The thieves also, which were crucified with him, cast the same in his teeth.
45 Frå den sette timen vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen. Now from the sixth hour there was darkness over all the land unto the ninth hour.
46 Og kring den niande timen ropa Jesus med høg røyst og sagde: «Eli, Eli, lama sabaktani!» Det er det same som: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?» And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is to say, My God, my God, why hast thou forsaken me?
47 Då sagde nokre av deim som stod der og høyrde det: «Han ropar på Elia.» Some of them that stood there, when they heard that, said, This man calleth for Elias.
48 Og med det same sprang ein av deim fram og tok ein svamp og fyllte med vineddik og sette på ein tein, og let honom få drikka. And straightway one of them ran, and took a spunge, and filled it with vinegar, and put it on a reed, and gave him to drink.
49 Men dei hine sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og hjelper honom!» The rest said, Let be, let us see whether Elias will come to save him.
50 Og Jesus ropa endå ein gong med høg røyst, og gav ut åndi. Jesus, when he had cried again with a loud voice, yielded up the ghost.
51 Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og heilt ned, og jordi skalv og bergi brast, And, behold, the veil of the temple was rent in twain from the top to the bottom; and the earth did quake, and the rocks rent;
52 og graverne opna seg, og mange avlidne heilagmenne stod livs livande upp And the graves were opened; and many bodies of the saints which slept arose,
53 og dei gjekk fram or graverne, og etter Jesus hadde stade upp att, kom dei inn i den heilage staden og synte seg for mange. And came out of the graves after his resurrection, and went into the holy city, and appeared unto many.
54 Då hovudsmannen og dei som var med honom og heldt vakt yver Jesus, såg jordskjelven og alt det som hende, vart dei fulle av otte og sagde: «Dette var sanneleg Guds Son!» Now when the centurion, and they that were with him, watching Jesus, saw the earthquake, and those things that were done, they feared greatly, saying, Truly this was the Son of God.
55 Det var og mange kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på; dei hadde fylgt Jesus frå Galilæa og tent honom. And many women were there beholding afar off, which followed Jesus from Galilee, ministering unto him:
56 Millom deim var Maria Magdalena, og Maria, mor åt Jakob og Josef, og mor åt Sebedæus-sønerne. Among which was Mary Magdalene, and Mary the mother of James and Joses, and the mother of Zebedee’s children.
57 Um kvelden kom det ein rik mann som heitte Josef, og var frå Arimatæa; han hadde og vorte ein læresvein åt Jesus. When the even was come, there came a rich man of Arimathea, named Joseph, who also himself was Jesus’ disciple:
58 Han gjekk til Pilatus og bad um han måtte få likamen åt Jesus; og Pilatus sende bod at dei skulde lata honom få han. He went to Pilate, and begged the body of Jesus. Then Pilate commanded the body to be delivered.
59 Då tok Josef likamen og sveipte honom inn i eit reint linty, And when Joseph had taken the body, he wrapped it in a clean linen cloth,
60 og lagde honom i den nye gravi som han hadde hogge ut åt seg i berget. So velte han ein stor stein attfor gravopningi og gjekk burt. And laid it in his own new tomb, which he had hewn out in the rock: and he rolled a great stone to the door of the sepulchre, and departed.
61 Maria Magdalena og den andre Maria var der og; dei sat midt fyre gravi. And there was Mary Magdalene, and the other Mary, sitting over against the sepulchre.
62 Den andre dagen - det var den som kjem etter fyrebuingsdagen - gjekk dei øvste prestarne og farisæarane saman til Pilatus Now the next day, that followed the day of the preparation, the chief priests and Pharisees came together unto Pilate,
63 og sagde: «Herre, me kjem i hug at denne folkedåraren sagde med han livde: «Tri dagar etter stend eg upp att.» Saying, Sir, we remember that that deceiver said, while he was yet alive, After three days I will rise again.
64 Set no folk til å vakta vel på gravi til tridje dagen! Elles kunde læresveinarne hans koma og stela honom burt, og segja til folket: «Han hev stade upp frå dei daude,» og då vert den siste dåringi verre enn den fyrste.» Command therefore that the sepulchre be made sure until the third day, lest his disciples come by night, and steal him away, and say unto the people, He is risen from the dead: so the last error shall be worse than the first.
65 Då sagde Pilatus: «Her hev de vakt! Gakk no og tak vare på gravi som de best kann!» Pilate said unto them, Ye have a watch: go your way, make it as sure as ye can.
66 So gjekk dei og sette vakti til å varveitsla gravi, etter dei hadde forsigla steinen. So they went, and made the sepulchre sure, sealing the stone, and setting a watch.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL