로그인

요한복음 5장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 요한복음 (John) · 47절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Ei tid etterpå var det ei av høgtiderne åt jødarne, og Jesus for upp til Jerusalem. After this there was a feast of the Jews; and Jesus went up to Jerusalem.
2 Ved Saueporten i Jerusalem er det ein dam som dei på hebraisk kallar Betesda, med fem sulehallar kringum; Now there is at Jerusalem by the sheep market a pool, which is called in the Hebrew tongue Bethesda, having five porches.
3 i deim låg det ei heil mengd med sjuke - blinde, halte, nomne - som venta på at vatnet skulle rørast upp; In these lay a great multitude of impotent folk, of blind, halt, withered, waiting for the moving of the water.
4 for ein engel for frå tid til tid ned i dammen og rørde upp vatnet, og den fyrste som då steig uti, etter at vatnet var upprørt, han vart frisk, kva sjukdom han so leid av. For an angel went down at a certain season into the pool, and troubled the water: whosoever then first after the troubling of the water stepped in was made whole of whatsoever disease he had.
5 No var det der ein mann som hadde dregest med sjukdomen sin i åtte og tretti år. And a certain man was there, which had an infirmity thirty and eight years.
6 Då Jesus såg honom liggja der, og fekk vita at han hadde vore sjuk i lang tid, sagde han til honom: «Vil du verta frisk?» When Jesus saw him lie, and knew that he had been now a long time in that case, he saith unto him, Wilt thou be made whole?
7 «Herre,» svara den sjuke, «eg hev ingen som kann bera meg ned i dammen når vatnet tek til å rørast, og med eg er på vegen, stig ein annan ned fyre meg.» The impotent man answered him, Sir, I have no man, when the water is troubled, to put me into the pool: but while I am coming, another steppeth down before me.
8 Jesus segjer til honom: «Statt upp, tak sengi di og gakk!» Jesus saith unto him, Rise, take up thy bed, and walk.
9 Og straks vart mannen frisk, og tok sengi si og gjekk. Det var ein kviledag dette hende; And immediately the man was made whole, and took up his bed, and walked: and on the same day was the sabbath.
10 difor sagde jødarne til den som hadde vorte lækt: «Det er kviledag! Du hev ikkje lov til å bera sengi.» The Jews therefore said unto him that was cured, It is the sabbath day: it is not lawful for thee to carry thy bed.
11 Han svara: «Den som gjorde meg frisk, han sagde til meg: «Tak sengi di og gakk!»» He answered them, He that made me whole, the same said unto me, Take up thy bed, and walk.
12 Dei spurde honom: «Kva var det for ein mann som sagde til deg: «Tak sengi di og gakk?»» Then asked they him, What man is that which said unto thee, Take up thy bed, and walk?
13 Men den som hadde vorte lækt, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde drege seg undan av di det var so mykje folk der på staden. And he that was healed wist not who it was: for Jesus had conveyed himself away, a multitude being in that place.
14 Sidan fekk Jesus sjå honom i templet og sagde til honom: «No hev du fenge att helsa di. Synda no ikkje meir! elles kunde det henda deg noko verre!» Afterward Jesus findeth him in the temple, and said unto him, Behold, thou art made whole: sin no more, lest a worse thing come unto thee.
15 Mannen gjekk av stad og sagde med jødarne at det var Jesus som hadde gjort honom frisk. The man departed, and told the Jews that it was Jesus, which had made him whole.
16 Og difor forfylgde jødarne Jesus, sidan han gjorde slikt på ein kviledag. And therefore did the Jews persecute Jesus, and sought to slay him, because he had done these things on the sabbath day.
17 Han svara deim: «Far min arbeider til no; eg arbeider og.» But Jesus answered them, My Father worketh hitherto, and I work.
18 Difor var jødarne endå meir huga på å drepa honom, sidan han ikkje berre braut helgi, men jamvel kalla Gud Far sin, og gjorde seg sjølv lik med Gud. Therefore the Jews sought the more to kill him, because he not only had broken the sabbath, but said also that God was his Father, making himself equal with God.
19 So tok Jesus til ords og sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Sonen kann ingen ting gjera av seg sjølv, anna enn det han ser Faderen gjer; for det han gjer, det gjer Sonen og like eins. Then answered Jesus and said unto them, Verily, verily, I say unto you, The Son can do nothing of himself, but what he seeth the Father do: for what things soever he doeth, these also doeth the Son likewise.
20 For Faderen Sonen kjær, og syner honom alt det han gjer sjølv, og han skal syna honom større verk enn desse, so de skal koma til å undrast. For the Father loveth the Son, and sheweth him all things that himself doeth: and he will shew him greater works than these, that ye may marvel.
21 For liksom Faderen vekkjer upp dei daude og gjev deim liv, soleis gjev Sonen og liv åt kven han vil. For as the Father raiseth up the dead, and quickeneth them; even so the Son quickeneth whom he will.
22 For Faderen dømer ikkje heller nokon, men hev gjeve heile domen yver til Sonen, For the Father judgeth no man, but hath committed all judgment unto the Son:
23 so alle skal æra Sonen som dei ærar Faderen. Den som ikkje ærar Sonen, ærar ikkje Faderen, som hev sendt honom. That all men should honour the Son, even as they honour the Father. He that honoureth not the Son honoureth not the Father which hath sent him.
24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som høyrer mitt ord og trur den som sende meg, han hev ævelegt liv, og kjem ikkje for domen, men hev gjenge yver frå dauden til livet. Verily, verily, I say unto you, He that heareth my word, and believeth on him that sent me, hath everlasting life, and shall not come into condemnation; but is passed from death unto life.
25 Det segjer eg dykk for visst og sant: Det kjem ei tid, ja, ho hev alt kome, då dei daude skal høyra røysti åt Guds Son, og dei som lyder på henne, skal liva. Verily, verily, I say unto you, The hour is coming, and now is, when the dead shall hear the voice of the Son of God: and they that hear shall live.
26 For liksom Faderen hev liv i seg sjølv, so gav han og Sonen den gåva at han hev liv i seg sjølv; For as the Father hath life in himself; so hath he given to the Son to have life in himself;
27 og han gav honom fullmagt til å halda dom, av di han er ein menneskjeson. And hath given him authority to execute judgment also, because he is the Son of man.
28 De må ikkje undrast på det! For det kjem ein time då alle dei som ligg i graverne skal høyra hans røyst, Marvel not at this: for the hour is coming, in the which all that are in the graves shall hear his voice,
29 og dei skal koma ut; dei som hev gjort godt, skal standa upp til liv, og dei som hev gjort vondt, skal standa upp til dom. And shall come forth; they that have done good, unto the resurrection of life; and they that have done evil, unto the resurrection of damnation.
30 Eg kann ikkje gjera noko av meg sjølv; eg dømer etter det eg høyrer, og domen min er rettferdig; for eg gjeng ikkje etter min eigen vilje, men etter hans vilje som sende meg. I can of mine own self do nothing: as I hear, I judge: and my judgment is just; because I seek not mine own will, but the will of the Father which hath sent me.
31 Dersom eg vitnar um meg sjølv, so sæter ikkje vitnemålet mitt. If I bear witness of myself, my witness is not true.
32 Det er ein annan som vitnar um meg, og eg veit at det vitnemålet han gjev meg, er sant. There is another that beareth witness of me; and I know that the witness which he witnesseth of me is true.
33 De hev sendt bod til Johannes, og han hev vitna for sanningi. Ye sent unto John, and he bare witness unto the truth.
34 Men eg tek ikkje mot vitnemål av noko menneskje; dette nemner eg berre av di eg gjerne vil de skal frelsast. But I receive not testimony from man: but these things I say, that ye might be saved.
35 Han var lampa som brann og skein, og de hadde hug til å gleda dykk eit bil i ljoset hans. He was a burning and a shining light: and ye were willing for a season to rejoice in his light.
36 Men eg hev eit vitnemål som er større enn det frå Johannes; for dei verki som Far min hev gjeve meg, og vil eg fullføra, sjølve dei verki eg gjer, vitnar um meg at Faderen hev sendt meg. But I have greater witness than that of John: for the works which the Father hath given me to finish, the same works that I do, bear witness of me, that the Father hath sent me.
37 Og Faderen, som sende meg, hev sjølv vitna um meg. Hans røyst hev de aldri høyrt, og hans skapnad hev de aldri set, And the Father himself, which hath sent me, hath borne witness of me. Ye have neither heard his voice at any time, nor seen his shape.
38 og hans ord ber de ikkje i hjarta dykkar; for den han sende, honom trur de ikkje. And ye have not his word abiding in you: for whom he hath sent, him ye believe not.
39 De granskar skrifterne av di de tenkjer at de hev eit ævelegt liv i deim, og dei er det som vitnar um meg. Search the scriptures; for in them ye think ye have eternal life: and they are they which testify of me.
40 Og endå vil de ikkje koma til meg, so de kann hava liv. And ye will not come to me, that ye might have life.
41 Eg tek ikkje mot æra av menneskje, I receive not honour from men.
42 men eg kjenner dykk og for at de ikkje hev kjærleiken til Gud i dykk. But I know you, that ye have not the love of God in you.
43 Eg er komen i far min’s namn, og de tek ikkje imot meg; kjem ein annan i sitt eige namn - honom tek de imot! I am come in my Father’s name, and ye receive me not: if another shall come in his own name, him ye will receive.
44 Korleis kann de tru, de som tek imot æra av kvarandre, men ikkje søkjer den æra som kjem frå den einaste Gud? How can ye believe, which receive honour one of another, and seek not the honour that cometh from God only?
45 De må ’kje tenkja eg vil klaga dykk for far min! Det er ein som klagar dykk, Moses, han som de hev sett dykkar von til. Do not think that I will accuse you to the Father: there is one that accuseth you, even Moses, in whom ye trust.
46 For trudde de Moses, so trudde de meg; for det er meg han hev skrive um. For had ye believed Moses, ye would have believed me: for he wrote of me.
47 Men når de ikkje trur hans skrifter, korleis skal de då tru mine ord?» But if ye believe not his writings, how shall ye believe my words?

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL