로그인

요한복음 4장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 요한복음 (John) · 54절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Då no Jesus fekk vita at farisæarane hadde høyrt han vann fleire læresveinar og døypte fleire enn Johannes When therefore the Lord knew how the Pharisees had heard that Jesus made and baptized more disciples than John,
2 - endå det var ikkje Jesus sjølv som døypte, men læresveinarne hans - (Though Jesus himself baptized not, but his disciples,)
3 so tok han ut frå Judæa og for til Galilæa att. He left Judea, and departed again into Galilee.
4 Han laut fara gjenom Samaria, And he must needs go through Samaria.
5 og kom då til ein by i Samaria som heiter Sykar og ligg tett ved den marki som Jakob gav Josef, son sin. Then cometh he to a city of Samaria, which is called Sychar, near to the parcel of ground that Jacob gave to his son Joseph.
6 Der var Jakobs-kjelda. Jesus var trøytt etter ferdi, og sette seg beint ned der innmed kjelda; det var ikring den sette timen. Now Jacob’s well was there. Jesus therefore, being wearied with his journey, sat thus on the well: and it was about the sixth hour.
7 Då kjem det ei kvinna frå Samaria og vil draga upp vatn. Jesus segjer til henne: «Lat meg få drikka!» There cometh a woman of Samaria to draw water: Jesus saith unto her, Give me to drink.
8 For læresveinarne hans hadde gjenge inn til byen og skulde kjøpa mat. (For his disciples were gone away unto the city to buy meat.)
9 «Korleis hev det seg,» segjer den samaritanske kvinna, «at du, som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinna, um drikka?» - for jødarne hev ikkje nokoslag samlag med samaritanarne. Then saith the woman of Samaria unto him, How is it that thou, being a Jew, askest drink of me, which am a woman of Samaria? for the Jews have no dealings with the Samaritans.
10 Jesus svara: «Dersom du kjende Guds gåva, og visste kven han er, han som bed deg um drikka, so bad du honom, og han gav deg livande vatn.» Jesus answered and said unto her, If thou knewest the gift of God, and who it is that saith to thee, Give me to drink; thou wouldest have asked of him, and he would have given thee living water.
11 «Herre,» segjer kvinna, «du hev ingen ting å draga upp med, og brunnen er djup! Kvar hev du då det livande vatnet frå? The woman saith unto him, Sir, thou hast nothing to draw with, and the well is deep: from whence then hast thou that living water?
12 Er då du større enn Jakob, ættfaren vår, som hev gjeve oss brunnen? han hev sjølv drukke av honom, og sønerne og feet hans med.» Art thou greater than our father Jacob, which gave us the well, and drank thereof himself, and his children, and his cattle?
13 Jesus svara: «Kvar den som drikk av dette vatnet, vert tyrst att, Jesus answered and said unto her, Whosoever drinketh of this water shall thirst again:
14 men den som drikk av det vatnet eg vil gjeva honom, vert aldri tyrst meir; for det vatnet eg gjev honom, vert i honom til ei kjelda med vatn som vell upp til ævelegt liv.» But whosoever drinketh of the water that I shall give him shall never thirst; but the water that I shall give him shall be in him a well of water springing up into everlasting life.
15 «Herre,» sagde kvinna, «gjev meg det vatnet, so eg ikkje vert tyrst meir, og ikkje treng koma alt hit og draga upp vatn!» The woman saith unto him, Sir, give me this water, that I thirst not, neither come hither to draw.
16 Han segjer til henne: «Gakk og henta mannen din, og kom hit att!» Jesus saith unto her, Go, call thy husband, and come hither.
17 «Eg hev ingen mann,» svara kvinna. «Det er rett som du segjer, at du ikkje hev nokon mann,» sagde Jesus; The woman answered and said, I have no husband. Jesus said unto her, Thou hast well said, I have no husband:
18 «for du hev havt fem menner, og den du hev no, er ikkje din mann. No sagde du sant.» For thou hast had five husbands; and he whom thou now hast is not thy husband: in that saidst thou truly.
19 «Herre, eg ser at du er ein profet!» sagde kvinna. The woman saith unto him, Sir, I perceive that thou art a prophet.
20 «Federne våre tilbad Gud på dette fjellet, og de segjer at det er i Jerusalem ein skal tilbeda honom.» Our fathers worshipped in this mountain; and ye say, that in Jerusalem is the place where men ought to worship.
21 Jesus segjer til henne: «Tru meg, kvinna; det kjem ei tid då de ikkje skal tilbeda Faderen på dette fjellet og ikkje i Jerusalem heller. Jesus saith unto her, Woman, believe me, the hour cometh, when ye shall neither in this mountain, nor yet at Jerusalem, worship the Father.
22 De tilbed det de ikkje kjenner, me tilbed det me kjenner; for frelsa kjem frå jødarne. Ye worship ye know not what: we know what we worship: for salvation is of the Jews.
23 Men det kjem ei tid, og ho hev alt kome, då dei rette tilbedarane skal tilbeda Faderen i ånd og sanning; for slike tilbedarar er det Faderen vil hava. But the hour cometh, and now is, when the true worshippers shall worship the Father in spirit and in truth: for the Father seeketh such to worship him.
24 Gud er ånd, og dei som tilbed honom, lyt tilbeda i ånd og sanning.» God is a Spirit: and they that worship him must worship him in spirit and in truth.
25 Kvinna segjer til honom: «Eg veit at Messias kjem» - Messias er det same som Kristus -; «når han kjem, skal han læra oss alt.» The woman saith unto him, I know that Messias cometh, which is called Christ: when he is come, he will tell us all things.
26 Jesus segjer til henne: «Det er eg - eg som talar med deg.» Jesus saith unto her, I that speak unto thee am he.
27 I det same kom læresveinarne hans. Dei undra seg yver at han tala med ei kvinna; like vel var det ingen som sagde: «Kva vil du henne?» eller: «Kvi talar du med henne?» And upon this came his disciples, and marvelled that he talked with the woman: yet no man said, What seekest thou? or, Why talkest thou with her?
28 So let kvinna vatskrukka si standa, og gjekk av stad til byen og sagde til folki: The woman then left her waterpot, and went her way into the city, and saith to the men,
29 «Kom, so skal de sjå ein mann som hev sagt meg alt eg hev gjort! Skal tru han er Messias?» Come, see a man, which told me all things that ever I did: is not this the Christ?
30 Då gjekk dei ut or byen. Med dei var på vegen til honom, Then they went out of the city, and came unto him.
31 bad læresveinarne honom: «Et, rabbi!» In the mean while his disciples prayed him, saying, Master, eat.
32 Han svara: «Eg hev ein mat som ikkje de veit um.» But he said unto them, I have meat to eat that ye know not of.
33 Då sagde læresveinarne seg imillom: «Tru nokon hev bore mat til honom?» Therefore said the disciples one to another, Hath any man brought him ought to eat?
34 Jesus segjer til deim: «Min mat er at eg gjer det han vil som sende meg, og fullfører hans verk. Jesus saith unto them, My meat is to do the will of him that sent me, and to finish his work.
35 Segjer ikkje de: «Det er endå fire månader fyrr hausten kjem?» Men høyr kva eg segjer dykk: Lyft upp augo dykkar og skoda åkrane, korleis dei alt gulnar mot hausten. Say not ye, There are yet four months, and then cometh harvest? behold, I say unto you, Lift up your eyes, and look on the fields; for they are white already to harvest.
36 Den som haustar fær løn, og samlar grøda til ævelegt liv, so dei skal få gleda seg saman både den som sår og den som haustar. And he that reapeth receiveth wages, and gathereth fruit unto life eternal: that both he that soweth and he that reapeth may rejoice together.
37 For her høver det ordet: «Det er ein som sår og ein annan som haustar.» And herein is that saying true, One soweth, and another reapeth.
38 Eg hev sendt dykk ut til å hausta det som de ikkje hev havt noko arbeidt med; andre hev havt arbeidet, og de hev gjenge inn i arbeidet deira.» I sent you to reap that whereon ye bestowed no labour: other men laboured, and ye are entered into their labours.
39 Det var mange av samaritanarne frå den byen som trudde på honom for det som kvinna hadde sagt då ho vitna: «Han hev sagt meg alt eg hev gjort!» And many of the Samaritans of that city believed on him for the saying of the woman, which testified, He told me all that ever I did.
40 Då no samaritanarne kom til honom, bad dei at han vilde vera hjå deim, og han vart verande der tvo dagar. So when the Samaritans were come unto him, they besought him that he would tarry with them: and he abode there two days.
41 Og mange fleire trudde for skuld ordet han tala, And many more believed because of his own word;
42 og dei sagde til kvinna: «No trur me ’kje lenger for skuld det du hev tala; for me hev sjølve høyrt honom og veit no for visst at han er den som skal frelsa verdi.» And said unto the woman, Now we believe, not because of thy saying: for we have heard him ourselves, and know that this is indeed the Christ, the Saviour of the world.
43 Då dei tvo dagarne var lidne, tok han ut derifrå og for til Galilæa; Now after two days he departed thence, and went into Galilee.
44 for Jesus vitna sjølv at ein profet vert ikkje æra i sitt eige fedreland. For Jesus himself testified, that a prophet hath no honour in his own country.
45 Då han no kom til Galilæa, tok galilæarane vel imot honom; dei hadde set alt det han gjorde i Jerusalem på høgtidi; for dei var sjølve komne til høgtidi. Then when he was come into Galilee, the Galileans received him, having seen all the things that he did at Jerusalem at the feast: for they also went unto the feast.
46 So kom han då atter til Kana i Galilæa, der han hadde gjort vatn til vin. I Kapernaum var det ein kongsmann som hadde ein sjuk son. So Jesus came again into Cana of Galilee, where he made the water wine. And there was a certain nobleman, whose son was sick at Capernaum.
47 Då han fekk høyra at Jesus hadde teke ut frå Judæa og var komen til Galilæa, gjekk han til honom og bad at han vilde koma ned og lækja son hans; for han låg på det siste. When he heard that Jesus was come out of Judea into Galilee, he went unto him, and besought him that he would come down, and heal his son: for he was at the point of death.
48 Jesus svara: «Ser de ’kje teikn og under, so trur de ikkje.» Then said Jesus unto him, Except ye see signs and wonders, ye will not believe.
49 Kongsmannen segjer til honom: «Herre, kom ned innan barnet mitt døyr!» The nobleman saith unto him, Sir, come down ere my child die.
50 Jesus segjer til honom: «Gakk heim att! Son din liver.» Mannen trudde det Jesus sagde til honom og gjekk. Jesus saith unto him, Go thy way; thy son liveth. And the man believed the word that Jesus had spoken unto him, and he went his way.
51 Då han alt var på heimvegen, kom tenarane hans imot honom og sagde at guten hans livde. And as he was now going down, his servants met him, and told him, saying, Thy son liveth.
52 So spurde han deim kva tid det hadde vorte betre med honom. «I går den sjuande timen slepte sotti honom,» sagde dei. Then enquired he of them the hour when he began to amend. And they said unto him, Yesterday at the seventh hour the fever left him.
53 Då skyna faren at det var i den same timen som Jesus hadde sagt til honom: «Son din liver,» og han trudde, både han og heile hans hus. So the father knew that it was at the same hour, in the which Jesus said unto him, Thy son liveth: and himself believed, and his whole house.
54 Dette var det andre teiknet Jesus gjorde då han no atter kom frå Judæa til Galilæa. This is again the second miracle that Jesus did, when he was come out of Judea into Galilee.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL