로그인

요한복음 12장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 요한복음 (John) · 50절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Seks dagar fyre påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt upp frå dei daude. Then Jesus six days before the passover came to Bethany, where Lazarus was which had been dead, whom he raised from the dead.
2 Der gjorde dei eit gjestebod for honom; Marta stelte for deim, og Lasarus var ein av deim som sat til bords med honom. There they made him a supper; and Martha served: but Lazarus was one of them that sat at the table with him.
3 Då tok Maria eit pund egte, dyr nardesalve og salva føterne åt Jesus, og turka føterne hans med håret sitt; og huset vart fullt av salveangen. Then took Mary a pound of ointment of spikenard, very costly, and anointed the feet of Jesus, and wiped his feet with her hair: and the house was filled with the odour of the ointment.
4 So segjer Judas Iskariot, ein av læresveinarne hans, han som sidan sveik honom: Then saith one of his disciples, Judas Iscariot, Simon’s son, which should betray him,
5 «Kvi vart ikkje denne salven seld for eit halvt hundrad dalar, og gjeven til fatigfolk?» Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
6 Det sagde han ikkje av umsut for dei fatige, men av di han var ein tjuv; det var han som hadde kassa, og han tok jamleg av det som vart lagt ned der. This he said, not that he cared for the poor; but because he was a thief, and had the bag, and bare what was put therein.
7 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Det er som ho skulde ha gøymt det til jordferdsdagen min. Then said Jesus, Let her alone: against the day of my burying hath she kept this.
8 For dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.» For the poor always ye have with you; but me ye have not always.
9 No fekk ei stor mengd av jødarne vita at han var der, og dei kom, ikkje berre for Jesu skuld, men og for å sjå Lasarus, som han hadde vekt upp frå dei daude. Much people of the Jews therefore knew that he was there: and they came not for Jesus’ sake only, but that they might see Lazarus also, whom he had raised from the dead.
10 Då lagde øvsteprestarne upp råd um å drepa Lasarus og; But the chief priests consulted that they might put Lazarus also to death;
11 for mange av jødarne gjekk for hans skuld dit og kom til å tru på Jesus. Because that by reason of him many of the Jews went away, and believed on Jesus.
12 Dagen etter spurdest det bland den store folkehopen som var komen til høgtidi, at Jesus var på veg til Jerusalem. On the next day much people that were come to the feast, when they heard that Jesus was coming to Jerusalem,
13 Då tok dei palmekvister og gjekk til møtes med honom og ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn, Israels konge!» Took branches of palm trees, and went forth to meet him, and cried, Hosanna: Blessed is the King of Israel that cometh in the name of the Lord.
14 Jesus fann seg eit ungt asen og sette seg på det, so som skrive stend: And Jesus, when he had found a young ass, sat thereon; as it is written,
15 «Ottast ikkje, Sions dotter! Sjå, her kjem din konung ridand’ sit uppå ein asenfole.» Fear not, daughter of Sion: behold, thy King cometh, sitting on an ass’s colt.
16 I fyrstninga skyna ikkje læresveinarne dette; men då Jesus var herleggjord, då kom dei i hug at dette var skrive um honom, og at dei hadde gjort det so for honom. These things understood not his disciples at the first: but when Jesus was glorified, then remembered they that these things were written of him, and that they had done these things unto him.
17 Folkehopen som var med honom, vitna at han hadde ropa Lasarus ut or gravi og vekt honom upp frå dei daude. The people therefore that was with him when he called Lazarus out of his grave, and raised him from the dead, bare record.
18 Difor var det og folket kom imot honom; for dei hadde høyrt at han hadde gjort det teiknet. For this cause the people also met him, for that they heard that he had done this miracle.
19 Då sagde farisæarane seg imillom: «Der ser de: det nyttar dykk inkje; heile verdi flyg etter honom!» The Pharisees therefore said among themselves, Perceive ye how ye prevail nothing? behold, the world is gone after him.
20 Det var nokre grækarar der, av deim som jamleg for upp og tilbad på høgtidi; And there were certain Greeks among them that came up to worship at the feast:
21 dei kom til Filip, han frå Betsaida i Galilæa, og bad honom: «Gode herre, me vilde so gjerne få sjå Jesus!» The same came therefore to Philip, which was of Bethsaida of Galilee, and desired him, saying, Sir, we would see Jesus.
22 Filip gjeng og segjer det med Andreas, og Andreas og Filip kjem og segjer det med Jesus. Philip cometh and telleth Andrew: and again Andrew and Philip tell Jesus.
23 Jesus svara deim so: «Timen er komen då Menneskjesonen skal herleggjerast! And Jesus answered them, saying, The hour is come, that the Son of man should be glorified.
24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Fell ikkje kveitekornet i jordi og døyr, so er det og vert det berre eitt korn; men døyr det, gjev det stor grøda! Verily, verily, I say unto you, Except a corn of wheat fall into the ground and die, it abideth alone: but if it die, it bringeth forth much fruit.
25 Den som elskar livet sitt, misser det, og den som hatar livet sitt i denne verdi, skal berga det til eit ævelegt liv. He that loveth his life shall lose it; and he that hateth his life in this world shall keep it unto life eternal.
26 Um nokon tener meg, so lyt han fylgja meg, og der som eg er, der skal tenaren min og vera; den som tener meg, honom skal Faderen æra. If any man serve me, let him follow me; and where I am, there shall also my servant be: if any man serve me, him will my Father honour.
27 No er sjæli mi full av uro, og kva skal eg segja? «Fader, frels meg frå denne stundi!» Men nei, difor er det eg hev nått til denne stundi - Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour: but for this cause came I unto this hour.
28 Fader, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Både hev eg herleggjort det og skal eg på nytt herleggjera det.» Father, glorify thy name. Then came there a voice from heaven, saying, I have both glorified it, and will glorify it again.
29 Folket som stod der og høyrde det, sagde at tora hadde slege. Andre sagde: «Det var ein engel som tala til honom. The people therefore, that stood by, and heard it, said that it thundered: others said, An angel spake to him.
30 Då tok Jesus til ords og sagde: «Det var ’kje for mi skuld denne røysti kom, men for dykkar skuld. Jesus answered and said, This voice came not because of me, but for your sakes.
31 No gjeng det dom yver denne verdi; no skal hovdingen yver denne verdi kastast ut. Now is the judgment of this world: now shall the prince of this world be cast out.
32 Og når eg vert lyft upp frå jordi, skal eg draga alle åt meg.» And I, if I be lifted up from the earth, will draw all men unto me.
33 Det sagde han for å syna kva slag avferd han skulde få. This he said, signifying what death he should die.
34 Folket svara: «Me hev høyrt av lovi at Messias liver æveleg; korleis hev det seg då at du segjer Menneskjesonen skal lyftast upp? Kven er denne Menneskjesonen?» The people answered him, We have heard out of the law that Christ abideth for ever: and how sayest thou, The Son of man must be lifted up? who is this Son of man?
35 Då sagde Jesus til deim: Endå ei liti stund er ljoset ibland dykk. Gakk so lenge de hev ljoset, so ikkje myrkret skal koma yver dykk! Den som gjeng i myrkret, veit ikkje kvar han kjem av. Then Jesus said unto them, Yet a little while is the light with you. Walk while ye have the light, lest darkness come upon you: for he that walketh in darkness knoweth not whither he goeth.
36 So lenge de hev ljoset, so tru på ljoset, so de kann verta born åt ljoset!» Soleis tala Jesus; so gjekk han burt og løynde seg for deim. While ye have light, believe in the light, that ye may be the children of light. These things spake Jesus, and departed, and did hide himself from them.
37 Men endå han hadde gjort so mange teikn for augo deira, trudde dei ikkje på honom; But though he had done so many miracles before them, yet they believed not on him:
38 det skulde sannast det ordet som profeten Jesaja hev tala: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?» That the saying of Esaias the prophet might be fulfilled, which he spake, Lord, who hath believed our report? and to whom hath the arm of the Lord been revealed?
39 Difor kunde dei ikkje tru; for ein annan stad hev Jesaja sagt: Therefore they could not believe, because that Esaias said again,
40 «Han hev gjort augo deira blinde, og hev gjort hugen deira hard, so dei med augo inkje sjå med hjarta inkje skyna skal, og snu so eg deim lækja fær.» He hath blinded their eyes, and hardened their heart; that they should not see with their eyes, nor understand with their heart, and be converted, and I should heal them.
41 So sagde Jesaja då han såg hans herlegdom og tala um honom. These things said Esaias, when he saw his glory, and spake of him.
42 Like vel var det då mange, jamvel av styresmennerne, som trudde på honom; men dei vilde ikkje kjennast ved det for farisæarane skuld; dei var rædde dei kunde verta utstøytte or synagoga; Nevertheless among the chief rulers also many believed on him; but because of the Pharisees they did not confess him, lest they should be put out of the synagogue:
43 for dei heldt æra hjå menneski gjævare enn æra hjå Gud. For they loved the praise of men more than the praise of God.
44 Men Jesus ropa ut: «Den som trur på meg, trur ikkje på meg, men på honom som sende meg, Jesus cried and said, He that believeth on me, believeth not on me, but on him that sent me.
45 og den som ser meg, ser honom som sende meg. And he that seeth me seeth him that sent me.
46 Eg er komen til verdi - eit ljos, so ingen som trur på meg, skal verta verande i myrkret. I am come a light into the world, that whosoever believeth on me should not abide in darkness.
47 Um nokon høyrer ordi mine og ikkje tek vare på deim, so dømer ikkje eg honom; for eg er ’kje komen på den måten at eg skal døma verdi, men at eg skal frelsa verdi. And if any man hear my words, and believe not, I judge him not: for I came not to judge the world, but to save the world.
48 Den som vandar meg og ikkje tek imot ordi mine, hev den som dømer honom: det ordet eg hev tala, det skal døma honom på den siste dag. He that rejecteth me, and receiveth not my words, hath one that judgeth him: the word that I have spoken, the same shall judge him in the last day.
49 For eg hev ikkje tala av meg sjølv; men Faderen, som sende meg, han hev sagt meg fyre kva eg skal segja og kva eg skal tala; For I have not spoken of myself; but the Father which sent me, he gave me a commandment, what I should say, and what I should speak.
50 og eg veit at hans fyresegn er eit ævelegt liv. So talar eg då det som eg talar heiltupp so som Faderen hev sagt meg.» And I know that his commandment is life everlasting: whatsoever I speak therefore, even as the Father said unto me, so I speak.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL