로그인

마태복음 20장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 마태복음 (Matthew) · 34절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 For himmelriket kann liknast med ein husbond som gjekk ut tidleg um morgonen og vilde leiga arbeidsfolk til vingarden sin. For the kingdom of heaven is like unto a man that is an householder, which went out early in the morning to hire labourers into his vineyard.
2 Han vart samd med arbeidsfolki um ei mark for dagen, og sende deim burt i vingarden. And when he had agreed with the labourers for a penny a day, he sent them into his vineyard.
3 So gjekk han ut ikring den tridje timen, og fekk sjå nokre andre som stod gjerandslause på torget. And he went out about the third hour, and saw others standing idle in the marketplace,
4 Han sagde til deim: «Gakk de og burt i vingarden, og det som rett er, skal de få.» So gjekk dei. And said unto them; Go ye also into the vineyard, and whatsoever is right I will give you. And they went their way.
5 Sidan gjekk han ut ikring den sette og niande timen og gjorde like eins. Again he went out about the sixth and ninth hour, and did likewise.
6 Då det leid til den ellevte timen, gjekk han ut att, og fann endå nokre som stod der. Han segjer til dei: «Kvi stend de her arbeidslause heile dagen?» And about the eleventh hour he went out, and found others standing idle, and saith unto them, Why stand ye here all the day idle?
7 «Av di ingen hev leigt oss,» svara dei. «Gakk de og burt i vingarden!» sagde han då. They say unto him, Because no man hath hired us. He saith unto them, Go ye also into the vineyard; and whatsoever is right, that shall ye receive.
8 Um kvelden sagde vingardseigaren til hushaldaren sin: «Ropa inn arbeidsfolket, og lat deim få løni si! Tak til med dei siste, og haldt fram til dei fyrste!» So when even was come, the lord of the vineyard saith unto his steward, Call the labourers, and give them their hire, beginning from the last unto the first.
9 So kom dei som var leigde kring den ellevte timen, og fekk ei mark kvar. And when they came that were hired about the eleventh hour, they received every man a penny.
10 Då dei fyrste kom, tenkte dei at dei skulde få meir; men dei fekk og kvar si mark; But when the first came, they supposed that they should have received more; and they likewise received every man a penny.
11 då dei fekk den, mukka dei mot husbonden og sagde: And when they had received it, they murmured against the goodman of the house,
12 «Desse siste hev ’kje arbeidt meir enn ein time, og so gjev du deim likt med oss, som hev slite og sveitta heile dagen!» Saying, These last have wrought but one hour, and thou hast made them equal unto us, which have borne the burden and heat of the day.
13 Då svara han ein av deim: «Eg gjer deg ikkje urett, venen min. Var me ’kje samde um ei mark? But he answered one of them, and said, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?
14 Tak du ditt og gakk! Men eg hev hug til å gjeva denne siste likso mykje som deg. Take that thine is, and go thy way: I will give unto this last, even as unto thee.
15 Hev eg ’kje lov til å gjera med mitt som eg vil? Eller ser du ilt til det at eg gjer vel?» Is it not lawful for me to do what I will with mine own? Is thine eye evil, because I am good?
16 Soleis skal dei siste vera dei fyrste, og dei fyrste dei siste; for mange er kalla, men få utvalde.» So the last shall be first, and the first last: for many be called, but few chosen.
17 Med Jesus var på vegen til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinarne til sides og sagde til deim: And Jesus going up to Jerusalem took the twelve disciples apart in the way, and said unto them,
18 «No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei kjem til å døma honom frå livet Behold, we go up to Jerusalem; and the Son of man shall be betrayed unto the chief priests and unto the scribes, and they shall condemn him to death,
19 og gjeva honom yver til heidningarne, so dei skal spotta og hudfletta og krossfesta honom; men tridje dagen skal han standa upp att.» And shall deliver him to the Gentiles to mock, and to scourge, and to crucify him: and the third day he shall rise again.
20 Då kom mor åt Sebedæus-sønerne til honom med sønerne sine, og fall på kne og bad honom um noko. Then came to him the mother of Zebedee’s children with her sons, worshipping him, and desiring a certain thing of him.
21 «Kva er det du vil?» spurde han. Ho svara: «Seg at desse tvo sønerne mine skal få sitja innmed deg i riket ditt, den eine på di høgre og den andre på di vinstre sida!» And he said unto her, What wilt thou? She saith unto him, Grant that these my two sons may sit, the one on thy right hand, and the other on the left, in thy kingdom.
22 «De veit ikkje kva de bed um,» sagde Jesus. «Kann de drikka den skåli som eg lyt drikka?» «Ja, det kann me,» svara dei. But Jesus answered and said, Ye know not what ye ask. Are ye able to drink of the cup that I shall drink of, and to be baptized with the baptism that I am baptized with? They say unto him, We are able.
23 Då sagde han: «Mi skål skal de nok drikka, men sæte ved mi høgre og vinstre sida kann ikkje eg gjeva nokon; det lyt dei få som far min hev etla det åt.» And he saith unto them, Ye shall drink indeed of my cup, and be baptized with the baptism that I am baptized with: but to sit on my right hand, and on my left, is not mine to give, but it shall be given to them for whom it is prepared of my Father.
24 Då dei ti høyrde det, vart dei harme på dei tvo brørne. And when the ten heard it, they were moved with indignation against the two brethren.
25 Då kalla Jesus deim kring seg og sagde: «De veit at fyrstarne råder yver folki sine, og dei store hev velde yver deim. But Jesus called them unto him, and said, Ye know that the princes of the Gentiles exercise dominion over them, and they that are great exercise authority upon them.
26 Men so skal det ikkje vera hjå dykk; den som vil verta stor millom dykk, lyt tena dei andre, But it shall not be so among you: but whosoever will be great among you, let him be your minister;
27 og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dei andre. And whosoever will be chief among you, let him be your servant:
28 Menneskjesonen er ’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva livet sitt til løysepening for mange.» Even as the Son of man came not to be ministered unto, but to minister, and to give his life a ransom for many.
29 Då dei tok ut frå Jeriko, fylgde det mykje folk med honom. And as they departed from Jericho, a great multitude followed him.
30 Attmed vegen sat det tvo blinde, og då dei høyrde at Jesus for framum, ropa dei: «Gjer sælebot på oss, Herre, du Davids son!» And, behold, two blind men sitting by the way side, when they heard that Jesus passed by, cried out, saying, Have mercy on us, O Lord, thou Son of David.
31 Folket truga deim, og sagde dei skulde tegja; men dei ropa endå meir: «Herre, gjer sælebot på oss, du som er Davids son!» And the multitude rebuked them, because they should hold their peace: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, thou Son of David.
32 Då stana Jesus og ropa på deim og sagde: «Kva vil de eg skal gjera for dykk?» And Jesus stood still, and called them, and said, What will ye that I shall do unto you?
33 «Herre, lat oss få att syni!» svara dei. They say unto him, Lord, that our eyes may be opened.
34 Jesus tykte synd i deim og tok burtpå augo deira; og med ein gong kunde dei sjå, og dei fylgde honom. So Jesus had compassion on them, and touched their eyes: and immediately their eyes received sight, and they followed him.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL