로그인

마가복음 5장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 마가복음 (Mark) · 43절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 So kom dei yver til hi sida av sjøen, til Gerasenarbygdi, And they came over unto the other side of the sea, into the country of the Gadarenes.
2 og med det same han steig utor båten, kom ein mann med ei urein ånd imot honom frå gravholorne. And when he was come out of the ship, immediately there met him out of the tombs a man with an unclean spirit,
3 Mannen hadde tilhald i graverne, og ingen kunde lenger få bunde honom, ikkje ein gong med lekkjor; Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
4 for han hadde ofte vore bunden med fotjarn og lekkjor, men slite lekkjorne og brote sund fotjarni, og ingen var god til å døyva honom. Because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been plucked asunder by him, and the fetters broken in pieces: neither could any man tame him.
5 Allstødt både natt og dag var han i graverne og på fjelli og hua og slo seg sjølv med steinar. And always, night and day, he was in the mountains, and in the tombs, crying, and cutting himself with stones.
6 Då han no såg Jesus langt burte, kom han springande og kasta seg ned for føterne hans, But when he saw Jesus afar off, he ran and worshipped him,
7 og ropa høgt: «Kva vil du meg, Jesus, son åt den høgste Gud? For Guds skuld: pin meg ikkje!» And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
8 For Jesus sagde til honom: «Far ut or mannen, du ureine ånd!» For he said unto him, Come out of the man, thou unclean spirit.
9 «Kva er namnet ditt?» spurde Jesus. «Legion er namnet mitt,» svara han; «for me er mange.» And he asked him, What is thy name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
10 Og han naudbad Jesus, at han ikkje vilde driva deim ut or bygdi. And he besought him much that he would not send them away out of the country.
11 No var det ein stor svineflokk som gjekk på beite der innmed fjellet; Now there was there nigh unto the mountains a great herd of swine feeding.
12 so bad dei honom: «Send oss burt i svineflokken, og lat oss få fara inn i deim!» And all the devils besought him, saying, Send us into the swine, that we may enter into them.
13 Det gav han deim lov til. So for dei ureine åndene ut og for i svini. Og heile flokken, um lag tvo tusund svin, sette utyver stupet ned i sjøen og druknast. And forthwith Jesus gave them leave. And the unclean spirits went out, and entered into the swine: and the herd ran violently down a steep place into the sea, (they were about two thousand;) and were choked in the sea.
14 Dei som gjætte svini, rømde og sagde frå um det i byen og på gardarne, og folk tok ut og vilde sjå kva det var som hadde hendt. And they that fed the swine fled, and told it in the city, and in the country. And they went out to see what it was that was done.
15 Då dei so kom til Jesus, fekk dei sjå at den forgjorde sat der klædd, og med sitt fulle vit, han som hadde havt djevleheren i seg. Og dei vart ottefulle. And they come to Jesus, and see him that was possessed with the devil, and had the legion, sitting, and clothed, and in his right mind: and they were afraid.
16 Og då dei som hadde set det, fortalde korleis det hadde gjenge med den forgjorde, og um svini, And they that saw it told them how it befell to him that was possessed with the devil, and also concerning the swine.
17 tok dei til å beda Jesus at han vilde fara burt frå grensorne deira. And they began to pray him to depart out of their coasts.
18 Då Jesus gjekk i båten, bad den forgjorde um han måtte vera med honom. And when he was come into the ship, he that had been possessed with the devil prayed him that he might be with him.
19 Men Jesus let honom ikkje få lov, og sagde: «Gakk heim til folket ditt, og seg med deim kor mykje Herren hev gjort for deg, og kor god han hev vore med deg!» Howbeit Jesus suffered him not, but saith unto him, Go home to thy friends, and tell them how great things the Lord hath done for thee, and hath had compassion on thee.
20 So gjekk mannen og tok til å gjera kunnigt kring i Dekapolis kor mykje Jesus hadde gjort for honom. Og alle undra seg. And he departed, and began to publish in Decapolis how great things Jesus had done for him: and all men did marvel.
21 Då Jesus hadde fare yver til hi sida att med båten, og endå var nedmed sjøen, samla det seg ein stor folkehop kringum honom. And when Jesus was passed over again by ship unto the other side, much people gathered unto him: and he was nigh unto the sea.
22 Då kom ein av synagoge-forstandarane, som heitte Jairus, og med det same han såg Jesus, kasta han seg ned for føterne hans And, behold, there cometh one of the rulers of the synagogue, Jairus by name; and when he saw him, he fell at his feet,
23 og bad honom mykje og sagde: «Vesle dotter mi ligg på det siste - um du vilde koma og leggja henderne på henne, so ho kann bergast og liva!» And besought him greatly, saying, My little daughter lieth at the point of death: I pray thee, come and lay thy hands on her, that she may be healed; and she shall live.
24 Jesus gjekk med honom, og ein stor folkehop fylgde etter, og trengde seg um honom. And Jesus went with him; and much people followed him, and thronged him.
25 Millom deim var ei kvinna som hadde havt blodflod i tolv år. And a certain woman, which had an issue of blood twelve years,
26 Ho hadde søkt mange lækjarar, og prøvt mange råder, og kosta ut alt ho åtte; men det hadde ikkje muna; ho var heller vorti verre. And had suffered many things of many physicians, and had spent all that she had, and was nothing bettered, but rather grew worse,
27 Ho hadde høyrt ordet um Jesus, og no kom ho midt i folkehopen og tok attantil i kjolen hans. When she had heard of Jesus, came in the press behind, and touched his garment.
28 «Kann eg få taka um so berre i klædi hans, vert eg god att,» tenkte ho. For she said, If I may touch but his clothes, I shall be whole.
29 Og med ein gong stana blodflodi, og ho kjende det i likamen at ho var lækt for sjukdomen. And straightway the fountain of her blood was dried up; and she felt in her body that she was healed of that plague.
30 Jesus kjende straks på seg at det for ei kraft ut ifrå honom; han snudde seg um i hopen og spurde: «Kven var det som tok i klædi mine?» And Jesus, immediately knowing in himself that virtue had gone out of him, turned him about in the press, and said, Who touched my clothes?
31 «Du ser folket trengjer deg på alle kantar,» svara læresveinarne, «og so spør du kven det var som tok i deg!» And his disciples said unto him, Thou seest the multitude thronging thee, and sayest thou, Who touched me?
32 Då såg han seg ikring etter den som hadde gjort det. And he looked round about to see her that had done this thing.
33 Og kvinna, som var so rædd at ho skalv, av di ho visste kva som hadde hendt henne, ho kom og kasta seg ned for føterne hans, og sagde honom alt som det var. But the woman fearing and trembling, knowing what was done in her, came and fell down before him, and told him all the truth.
34 Då sagde han til henne: «Trui di hev hjelpt deg, dotter mi. Gakk heim og hav det godt, og ver fri sjukdomen din!» And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace, and be whole of thy plague.
35 Fyrr han hadde tala ut, kom det folk frå huset åt synagoge-forstandaren og sagde: «Dotter di hev slokna. Umaka ikkje meisteren lenger!» While he yet spake, there came from the ruler of the synagogue’s house certain which said, Thy daughter is dead: why troublest thou the Master any further?
36 Jesus høyrde kva dei tala um, og sagde til synagoge-forstandaren: «Ottast ikkje! Berre tru!» As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe.
37 Han let ingen fylgja seg utan Peter og Jakob og Johannes, bror åt Jakob. And he suffered no man to follow him, save Peter, and James, and John the brother of James.
38 Og då dei kom heim til synagoge-forstandaren, og han såg for eit ståk der var, og høyrde folk gret og våla, And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly.
39 gjekk han inn og sagde: «Kva ståkar og græt de for? Barnet hev ikkje slokna; det søv.» And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
40 Då log dei åt honom. Men han dreiv deim ut alle saman, og sjølv tok han med seg far og mor åt barnet, og fylgjesveinarne sine, og gjekk inn der barnet låg. And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
41 Og han tok barnet i handi og sagde: «Talita kumi!» det er det same som: «Vesle gjenta, eg segjer deg: Ris upp!» And he took the damsel by the hand, and said unto her, Talitha cumi; which is, being interpreted, Damsel, I say unto thee, arise.
42 Og straks reis veslegjenta upp og gjekk ikring; for ho var tolv år. Då vart dei straks reint som dei var frå seg. And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
43 Men han forbaud deim strengt å lata nokon få vita det, og sagde dei skulde gjeva henne mat. And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL