로그인

누가복음 2장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 누가복음 (Luke) · 52절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 I dei dagarne let keisar Augustus lysa ut at det skulde takast manntal yver heile verdi. And it came to pass in those days, that there went out a decree from Cesar Augustus, that all the world should be taxed.
2 Dette var fyrste gongen dei tok manntal med Kvirinius var landshovding i Syria. (And this taxing was first made when Cyrenius was governor of Syria.)
3 Då for alle heim, kvar til sin eigen by, og skulde skriva seg i manntalet. And all went to be taxed, every one into his own city.
4 Josef og for frå Galilæa, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judæa, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem - for han høyrde til Davids hus og ætt - And Joseph also went up from Galilee, out of the city of Nazareth, into Judea, unto the city of David, which is called Bethlehem; (because he was of the house and lineage of David:)
5 og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med honom; ho gjekk då med barn, To be taxed with Mary his espoused wife, being great with child.
6 og med dei var der, bar det so til at tidi hennar kom, And so it was, that, while they were there, the days were accomplished that she should be delivered.
7 og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte honom og lagde honom i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i herbyrget. And she brought forth her firstborn son, and wrapped him in swaddling clothes, and laid him in a manger; because there was no room for them in the inn.
8 Det var nokre hyrdingar der i bygdi som låg ute og vakta buskapen sin um natti. And there were in the same country shepherds abiding in the field, keeping watch over their flock by night.
9 Best det var, stod ein engel frå Herren innmed deim, og Herrens herlegdom lyste kringum deim. Då vart dei fælande rædde; And, lo, the angel of the Lord came upon them, and the glory of the Lord shone round about them: and they were sore afraid.
10 men engelen sagde til deim: «Ver ikkje rædde! Eg kjem med bod til dykk um ei stor gleda som skal timast alt folket: And the angel said unto them, Fear not: for, behold, I bring you good tidings of great joy, which shall be to all people.
11 I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren! For unto you is born this day in the city of David a Saviour, which is Christ the Lord.
12 Og det skal de hava til merke: de skal finna eit lite barn som er sveipt og ligg i ei krubba.» And this shall be a sign unto you; Ye shall find the babe wrapped in swaddling clothes, lying in a manger.
13 Og brått var det ein stor her av himmelånder med engelen; dei lova Gud og kvad: And suddenly there was with the angel a multitude of the heavenly host praising God, and saying,
14 «Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneskje!» Glory to God in the highest, and on earth peace, good will toward men.
15 Då englarne hadde fare burt att og upp til himmelen, sagde hyrdingarne seg imillom: «Lat oss no ganga radt til Betlehem og sjå dette som hev hendt, og som Herren hev vitra oss um!» And it came to pass, as the angels were gone away from them into heaven, the shepherds said one to another, Let us now go even unto Bethlehem, and see this thing which is come to pass, which the Lord hath made known unto us.
16 So skunda dei seg dit, og fann Maria og Josef, og det vesle barnet som låg i krubba. And they came with haste, and found Mary, and Joseph, and the babe lying in a manger.
17 Og då dei hadde set det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt deim um dette barnet. And when they had seen it, they made known abroad the saying which was told them concerning this child.
18 Alle som høyrde på hyrdingarne, undra seg yver det dei fortalde; And all they that heard it wondered at those things which were told them by the shepherds.
19 men Maria gøymde alle desse ordi i hjarta, og gruna på deim. But Mary kept all these things, and pondered them in her heart.
20 Og hyrdingarne for heim att, og lova og prisa Gud for alt det dei hadde høyrt og set, og som høvde so vel med det som var sagt deim. And the shepherds returned, glorifying and praising God for all the things that they had heard and seen, as it was told unto them.
21 Då åtte dagar var lidne, og han skulde umskjerast, kalla dei honom Jesus; det var det namnet engelen hadde nemnt, fyrr han var komen i morsliv. And when eight days were accomplished for the circumcising of the child, his name was called JESUS, which was so named of the angel before he was conceived in the womb.
22 So snart reinsingstidi som er fyreskrivi i Moselovi, var til endes for deim, tok dei honom med seg upp til Jerusalem; dei vilde te honom fram for Herren And when the days of her purification according to the law of Moses were accomplished, they brought him to Jerusalem, to present him to the Lord;
23 - soleis som det stend skrive i Herrens lov: «Alt mannkyn som kjem fyrst frå morsliv, skal kallast heilagt åt Herren» - (As it is written in the law of the Lord, Every male that openeth the womb shall be called holy to the Lord;)
24 og vilde bera fram offer, etter det som er sagt i Herrens lov: «eit par turtelduvor eller tvo duveungar.» And to offer a sacrifice according to that which is said in the law of the Lord, A pair of turtledoves, or two young pigeons.
25 I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom, And, behold, there was a man in Jerusalem, whose name was Simeon; and the same man was just and devout, waiting for the consolation of Israel: and the Holy Ghost was upon him.
26 og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias. And it was revealed unto him by the Holy Ghost, that he should not see death, before he had seen the Lord’s Christ.
27 No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi, And he came by the Spirit into the temple: and when the parents brought in the child Jesus, to do for him after the custom of the law,
28 tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde: Then took he him up in his arms, and blessed God, and said,
29 «Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred! Lord, now lettest thou thy servant depart in peace, according to thy word:
30 For no fekk auga mitt skoda di frelsa, For mine eyes have seen thy salvation,
31 som du hev skipa til for åsyni åt alle folk, Which thou hast prepared before the face of all people;
32 eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.» A light to lighten the Gentiles, and the glory of thy people Israel.
33 Far hans og mor hans undra seg yver det som vart sagt um honom. And Joseph and his mother marvelled at those things which were spoken of him.
34 Og Simeon velsigna deim og sagde til Maria, mor hans: «Dette barnet er sett til fall og uppreising for mange i Israel og til eit motsegjingsteikn; And Simeon blessed them, and said unto Mary his mother, Behold, this child is set for the fall and rising again of many in Israel; and for a sign which shall be spoken against;
35 men deg og skal sverdet stinga gjenom hjarta; då kjem det upp kva tankar mange gøymde i hugen.» (Yea, a sword shall pierce through thy own soul also,) that the thoughts of many hearts may be revealed.
36 Det var og ei profetkvinna der, Anna Fanuelsdotter av Assers-ætti. Ho var langt ut i åri; etter ho vart gift, hadde ho butt i hop med mannen sin i sju år, And there was one Anna, a prophetess, the daughter of Phanuel, of the tribe of Aser: she was of a great age, and had lived with an husband seven years from her virginity;
37 og sidan sete enkja i heile fire og åtteti år. Ho kom aldri frå templet, og tente Gud i bøn og fasta natt og dag. And she was a widow of about fourscore and four years, which departed not from the temple, but served God with fastings and prayers night and day.
38 I denne stundi gjekk ho fram og takka og prisa Gud, og tala um barnet til alle som venta på frelsa for Jerusalem. And she coming in that instant gave thanks likewise unto the Lord, and spake of him to all them that looked for redemption in Jerusalem.
39 Då dei hadde gjort alt som er fyreskrive i Herrens lov, for dei attende til heimstaden sin, Nasaret i Galilæa. And when they had performed all things according to the law of the Lord, they returned into Galilee, to their own city Nazareth.
40 Og barnet voks, og vart sterkt og fullt av visdom, og Guds nåde var yver honom. And the child grew, and waxed strong in spirit, filled with wisdom: and the grace of God was upon him.
41 År um anna for foreldri hans til Jerusalem i påskehelgi. Now his parents went to Jerusalem every year at the feast of the passover.
42 Då han var tolv år, drog dei og dit upp, som skikk og bruk var på høgtidi; And when he was twelve years old, they went up to Jerusalem after the custom of the feast.
43 men då dei hadde vore der høgtidsdagarne til endes, og skulde taka på heimvegen, vart Jesus-barnet att i Jerusalem, og foreldri hans gådde det ikkje. And when they had fulfilled the days, as they returned, the child Jesus tarried behind in Jerusalem; and Joseph and his mother knew not of it.
44 Dei tenkte han var med i ferdafylgjet, og for ei dagsleid fram, og leita etter honom millom skyldfolk og kjenningar. But they, supposing him to have been in the company, went a day’s journey; and they sought him among their kinsfolk and acquaintance.
45 Som dei no ikkje fann honom, for dei attende til Jerusalem, og leita etter honom der; And when they found him not, they turned back again to Jerusalem, seeking him.
46 og då tri dagar var lidne, fann dei honom i templet; der sat han midt ibland lærarane og lydde på deim og spurde deim, And it came to pass, that after three days they found him in the temple, sitting in the midst of the doctors, both hearing them, and asking them questions.
47 og alle som høyrde på honom, var reint upp i under kor vitug han var, og for svar han gav. And all that heard him were astonished at his understanding and answers.
48 Då dei fekk sjå honom, vart dei mest frå seg av undring, og mor hans sagde: «Kvi for du soleis åt mot oss, barn? Far din og eg hev leita so sårt etter deg!» And when they saw him, they were amazed: and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I have sought thee sorrowing.
49 «Kvifor leita de etter meg?» svara han; «visste de ikkje at eg lyt vera i huset åt far min?» And he said unto them, How is it that ye sought me? wist ye not that I must be about my Father’s business?
50 Men dei skyna ikkje kva han meinte med det ordet. And they understood not the saying which he spake unto them.
51 So fylgde han deim heim til Nasaret, og var lydug mot deim. Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt. And he went down with them, and came to Nazareth, and was subject unto them: but his mother kept all these sayings in her heart.
52 Og Jesus gjekk fram i visdom og vokster og velvilje hjå Gud og menneskje. And Jesus increased in wisdom and stature, and in favour with God and man.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL