로그인

누가복음 1장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 누가복음 (Luke) · 80절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss, Forasmuch as many have taken in hand to set forth in order a declaration of those things which are most surely believed among us,
2 so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet. Even as they delivered them unto us, which from the beginning were eyewitnesses, and ministers of the word;
3 Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman, It seemed good to me also, having had perfect understanding of all things from the very first, to write unto thee in order, most excellent Theophilus,
4 so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt. That thou mightest know the certainty of those things, wherein thou hast been instructed.
5 I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet. There was in the days of Herod, the king of Judea, a certain priest named Zacharias, of the course of Abia: and his wife was of the daughters of Aaron, and her name was Elisabeth.
6 Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for. And they were both righteous before God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless.
7 Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var ’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri. And they had no child, because that Elisabeth was barren, and they both were now well stricken in years.
8 So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag, And it came to pass, that while he executed the priest’s office before God in the order of his course,
9 og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet, According to the custom of the priest’s office, his lot was to burn incense when he went into the temple of the Lord.
10 med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen. And the whole multitude of the people were praying without at the time of incense.
11 Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret. And there appeared unto him an angel of the Lord standing on the right side of the altar of incense.
12 Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom. And when Zacharias saw him, he was troubled, and fear fell upon him.
13 Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes. But the angel said unto him, Fear not, Zacharias: for thy prayer is heard; and thy wife Elisabeth shall bear thee a son, and thou shalt call his name John.
14 Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd. And thou shalt have joy and gladness; and many shall rejoice at his birth.
15 For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande. For he shall be great in the sight of the Lord, and shall drink neither wine nor strong drink; and he shall be filled with the Holy Ghost, even from his mother’s womb.
16 Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud, And many of the children of Israel shall he turn to the Lord their God.
17 og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.» And he shall go before him in the spirit and power of Elias, to turn the hearts of the fathers to the children, and the disobedient to the wisdom of the just; to make ready a people prepared for the Lord.
18 «Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.» And Zacharias said unto the angel, Whereby shall I know this? for I am an old man, and my wife well stricken in years.
19 Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg. And the angel answering said unto him, I am Gabriel, that stand in the presence of God; and am sent to speak unto thee, and to shew thee these glad tidings.
20 Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.» And, behold, thou shalt be dumb, and not able to speak, until the day that these things shall be performed, because thou believest not my words, which shall be fulfilled in their season.
21 Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet. And the people waited for Zacharias, and marvelled that he tarried so long in the temple.
22 Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus, And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: for he beckoned unto them, and remained speechless.
23 og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att. And it came to pass, that, as soon as the days of his ministration were accomplished, he departed to his own house.
24 Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde: And after those days his wife Elisabeth conceived, and hid herself five months, saying,
25 «Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.» Thus hath the Lord dealt with me in the days wherein he looked on me, to take away my reproach among men.
26 Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret, And in the sixth month the angel Gabriel was sent from God unto a city of Galilee, named Nazareth,
27 åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria. To a virgin espoused to a man whose name was Joseph, of the house of David; and the virgin’s name was Mary.
28 Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!» And the angel came in unto her, and said, Hail, thou that art highly favoured, the Lord is with thee: blessed art thou among women.
29 Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?» And when she saw him, she was troubled at his saying, and cast in her mind what manner of salutation this should be.
30 Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud! And the angel said unto her, Fear not, Mary: for thou hast found favour with God.
31 Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus. And, behold, thou shalt conceive in thy womb, and bring forth a son, and shalt call his name JESUS.
32 Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans; He shall be great, and shall be called the Son of the Highest: and the Lord God shall give unto him the throne of his father David:
33 han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» And he shall reign over the house of Jacob for ever; and of his kingdom there shall be no end.
34 «Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria. Then said Mary unto the angel, How shall this be, seeing I know not a man?
35 «Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg,» svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son. And the angel answered and said unto her, The Holy Ghost shall come upon thee, and the power of the Highest shall overshadow thee: therefore also that holy thing which shall be born of thee shall be called the Son of God.
36 Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden; And, behold, thy cousin Elisabeth, she hath also conceived a son in her old age: and this is the sixth month with her, who was called barren.
37 for ingen ting er umogeleg for Gud.» For with God nothing shall be impossible.
38 Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att. And Mary said, Behold the handmaid of the Lord; be it unto me according to thy word. And the angel departed from her.
39 Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland; And Mary arose in those days, and went into the hill country with haste, into a city of Juda;
40 der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet. And entered into the house of Zacharias, and saluted Elisabeth.
41 Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande, And it came to pass, that, when Elisabeth heard the salutation of Mary, the babe leaped in her womb; and Elisabeth was filled with the Holy Ghost:
42 og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber! And she spake out with a loud voice, and said, Blessed art thou among women, and blessed is the fruit of thy womb.
43 Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg? And whence is this to me, that the mother of my Lord should come to me?
44 For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd. For, lo, as soon as the voice of thy salutation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
45 Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!» And blessed is she that believed: for there shall be a performance of those things which were told her from the Lord.
46 Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren, And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
47 mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar! And my spirit hath rejoiced in God my Saviour.
48 Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl. For he hath regarded the low estate of his handmaiden: for, behold, from henceforth all generations shall call me blessed.
49 Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn; For he that is mighty hath done to me great things; and holy is his name.
50 frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom. And his mercy is on them that fear him from generation to generation.
51 Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug; He hath shewed strength with his arm; he hath scattered the proud in the imagination of their hearts.
52 han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp; He hath put down the mighty from their seats, and exalted them of low degree.
53 Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt. He hath filled the hungry with good things; and the rich he hath sent empty away.
54 Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil - He hath holpen his servant Israel, in remembrance of his mercy;
55 So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.» As he spake to our fathers, to Abraham, and to his seed for ever.
56 Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att. And Mary abode with her about three months, and returned to her own house.
57 So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son. Now Elisabeth’s full time came that she should be delivered; and she brought forth a son.
58 Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka. And her neighbours and her cousins heard how the Lord had shewed great mercy upon her; and they rejoiced with her.
59 Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren, And it came to pass, that on the eighth day they came to circumcise the child; and they called him Zacharias, after the name of his father.
60 tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!» And his mother answered and said, Not so; but he shall be called John.
61 «Det er ingen i ætti som heiter so,» svara dei, And they said unto her, There is none of thy kindred that is called by this name.
62 og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast. And they made signs to his father, how he would have him called.
63 Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg; And he asked for a writing table, and wrote, saying, His name is John. And they marvelled all.
64 men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud. And his mouth was opened immediately, and his tongue loosed, and he spake, and praised God.
65 Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala, And fear came on all that dwelt round about them: and all these sayings were noised abroad throughout all the hill country of Judea.
66 og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom. And all they that heard them laid them up in their hearts, saying, What manner of child shall this be! And the hand of the Lord was with him.
67 Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad: And his father Zacharias was filled with the Holy Ghost, and prophesied, saying,
68 «Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band; Blessed be the Lord God of Israel; for he hath visited and redeemed his people,
69 ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein - And hath raised up an horn of salvation for us in the house of his servant David;
70 Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde: As he spake by the mouth of his holy prophets, which have been since the world began:
71 Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand! That we should be saved from our enemies, and from the hand of all that hate us;
72 Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si, To perform the mercy promised to our fathers, and to remember his holy covenant;
73 den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham. The oath which he sware to our father Abraham,
74 Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd, That he would grant unto us, that we being delivered out of the hand of our enemies might serve him without fear,
75 i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid. In holiness and righteousness before him, all the days of our life.
76 Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg, And thou, child, shalt be called the prophet of the Highest: for thou shalt go before the face of the Lord to prepare his ways;
77 og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet. To give knowledge of salvation unto his people by the remission of their sins,
78 For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd, Through the tender mercy of our God; whereby the dayspring from on high hath visited us,
79 Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.» To give light to them that sit in darkness and in the shadow of death, to guide our feet into the way of peace.
80 Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel. And the child grew, and waxed strong in spirit, and was in the deserts till the day of his shewing unto Israel.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL