로그인

고린도전서 7장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 고린도전서 (1 Corinthians) · 40절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Men vedkomande det som de skreiv um, so er det godt for ein mann at han ikkje rører ei kvinna. Now concerning the things whereof ye wrote unto me: It is good for a man not to touch a woman.
2 Men for hor skuld skal kvar mann hava si eigi kona, og kvar kvinna sin eigen mann! Nevertheless, to avoid fornication, let every man have his own wife, and let every woman have her own husband.
3 Mannen skal gjera sin skyldnad mot kona, og like eins kona imot mannen! Let the husband render unto the wife due benevolence: and likewise also the wife unto the husband.
4 Kona råder ikkje yver sin eigen likam, men mannen; like eins råder ikkje heller mannen yver sin eigen likam, men kona. The wife hath not power of her own body, but the husband: and likewise also the husband hath not power of his own body, but the wife.
5 Haldt dykk ikkje frå einannan, utan etter samråd, til ei tid, so de kann liva berre for bøn, og kom so atter saman, so Satan ikkje skal freista dykk, av di de ikkje kann vera fråhaldande. Defraud ye not one the other, except it be with consent for a time, that ye may give yourselves to fasting and prayer; and come together again, that Satan tempt you not for your incontinency.
6 Men dette segjer eg som eit løyve, ikkje til påbod. But I speak this by permission, and not of commandment.
7 For eg vilde at alle menneskje var liksom eg; men kvar hev si eigi nådegåva av Gud, den eine so, den andre so. For I would that all men were even as I myself. But every man hath his proper gift of God, one after this manner, and another after that.
8 Til dei ugifte og til enkjorne segjer eg: Det er godt for deim um dei vert verande som eg. I say therefore to the unmarried and widows, It is good for them if they abide even as I.
9 Men kann dei ikkje halda seg frå, so fær dei gifta seg, for det er betre å gifta seg enn å lida brune. But if they cannot contain, let them marry: for it is better to marry than to burn.
10 Men deim som er gifte, byd ikkje eg, men Herren, at kona ikkje må skiljast frå mannen - And unto the married I command, yet not I, but the Lord, Let not the wife depart from her husband:
11 men er ho skild frå honom, skal ho verta verande ugift eller semjast med mannen - og at ein mann ikkje må skilja seg frå kona si. But and if she depart, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband: and let not the husband put away his wife.
12 Til dei andre segjer eg, ikkje Herren: Um ein bror hev ei vantruande kona, og ho samtykkjer i å bu hjå honom, so skal han ikkje skilja seg frå henne; But to the rest speak I, not the Lord: If any brother hath a wife that believeth not, and she be pleased to dwell with him, let him not put her away.
13 og ei kona som hev ein vantruande mann, og han samtykkjer å bu hjå henne, ho skal ikkje skilja seg frå mannen! And the woman which hath an husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him.
14 For den vantruande mannen er helga ved kona, og den vantruande kona er helga ved broren; for elles var borni dykkar ureine, men no er dei heilage. For the unbelieving husband is sanctified by the wife, and the unbelieving wife is sanctified by the husband: else were your children unclean; but now are they holy.
15 Men skil den vantruande seg ifrå, so lat honom skilja seg; for broren eller systeri er ikkje trælbundne i slike ting, men Gud hev kalla oss til fred. But if the unbelieving depart, let him depart. A brother or a sister is not under bondage in such cases: but God hath called us to peace.
16 For kva veit du, kona, um du kann frelsa mannen? Eller kva veit du, mann, um du kann frelsa kona? For what knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? or how knowest thou, O man, whether thou shalt save thy wife?
17 Berre at kvar må ferdast so som Herren hev gjeva honom, som Gud hev kalla honom. Og soleis segjer eg fyre i alle kyrkjelydarne. But as God hath distributed to every man, as the Lord hath called every one, so let him walk. And so ordain I in all churches.
18 Er nokon kalla då han var nokon umskoren, so drage han ikkje fyrehud yver; er nokon kalla då han var u-umskoren, so late han seg ikkje umskjera! Is any man called being circumcised? let him not become uncircumcised. Is any called in uncircumcision? let him not be circumcised.
19 Umskjering er ingen ting, og fyrehud er ingen ting, men det å halda Guds bod. Circumcision is nothing, and uncircumcision is nothing, but the keeping of the commandments of God.
20 Kvar og ein verte verande i det kall som han er kalla i! Let every man abide in the same calling wherein he was called.
21 Er du kalla som træl, so syt ikkje for det! Men kann du og verta fri, so gjer heller bruk av det! Art thou called being a servant? care not for it: but if thou mayest be made free, use it rather.
22 For den træl som er kalla i Herren, han er Herrens frigjevne; like eins og den frie som er kalla, han er Kristi træl. For he that is called in the Lord, being a servant, is the Lord’s freeman: likewise also he that is called, being free, is Christ’s servant.
23 De er dyrt kjøpte; vert ikkje trælar for menneskje! Ye are bought with a price; be not ye the servants of men.
24 I det stand som kvar er kalla i, brør, i det verte han verande hjå Gud! Brethren, let every man, wherein he is called, therein abide with God.
25 Men um møyarne hev eg ikkje noko bod frå Herren, men eg segjer mi meining, sidan eg av Herren hev fenge miskunn til å vera truverdig. Now concerning virgins I have no commandment of the Lord: yet I give my judgment, as one that hath obtained mercy of the Lord to be faithful.
26 Eg meiner då det, at det for den noverande naud skuld er godt for eit menneskje å vera soleis. I suppose therefore that this is good for the present distress, I say, that it is good for a man so to be.
27 Er du bunden til ei kona, so søk ikkje skilsmål! Er du ubunden av ei kona, so søk ikkje ei kona! Art thou bound unto a wife? seek not to be loosed. Art thou loosed from a wife? seek not a wife.
28 Men um du og gifter deg, syndar du ikkje; og um ei møy gifter seg, syndar ho ikkje; men slike kjem til å få trengsla for kjøtet, men eg vilde gjerne spara dykk. But and if thou marry, thou hast not sinned; and if a virgin marry, she hath not sinned. Nevertheless such shall have trouble in the flesh: but I spare you.
29 Men det segjer eg, brør: Tidi er stutt, so at dei som hev konor, skal heretter vera som dei som ikkje hev, But this I say, brethren, the time is short: it remaineth, that both they that have wives be as though they had none;
30 og dei gråtande som ikkje gråtande, og dei glade som ikkje glade, og dei kjøpande som ikkje eigande, And they that weep, as though they wept not; and they that rejoice, as though they rejoiced not; and they that buy, as though they possessed not;
31 og dei som brukar denne verdi, som dei som ikkje brukar henne; for skapnaden åt denne verdi forgjengst. And they that use this world, as not abusing it: for the fashion of this world passeth away.
32 Eg vil helst at de skal vera utan umsut. Den ugifte hev umsut for det som høyrer Herren til, korleis han kann vera Herren til hugnad. But I would have you without carefulness. He that is unmarried careth for the things that belong to the Lord, how he may please the Lord:
33 Men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis han skal vera kona til hugnad. But he that is married careth for the things that are of the world, how he may please his wife.
34 Det er skilnad på kona og møy. Den ugifte kvinna hev umsut for det som høyrer Herren til, at ho kann vera heilag både på likam og ånd; men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis ho kann vera mannen til hugnad. There is difference also between a wife and a virgin. The unmarried woman careth for the things of the Lord, that she may be holy both in body and in spirit: but she that is married careth for the things of the world, how she may please her husband.
35 Dette segjer eg til dykkar eige gagn, ikkje til å setja ei snara for dykk, men til å fremja sømd og stødt vedhald for Herren. And this I speak for your own profit; not that I may cast a snare upon you, but for that which is comely, and that ye may attend upon the Lord without distraction.
36 Men um nokon trur at det er urett for hans ugifte dotter, når ho er utyver ungdomsalderen, og det må so vera, han gjere då som han vill, han syndar ikkje; lat deim gifta seg! But if any man think that he behaveth himself uncomely toward his virgin, if she pass the flower of her age, and need so require, let him do what he will, he sinneth not: let them marry.
37 Men den som stend fast i hjarta og ikkje er nøydd, men hev vald yver sin eigen vilja og hev sett seg det fyre i sitt hjarta at han vil halda dotter si ugift, han gjer vel; Nevertheless he that standeth stedfast in his heart, having no necessity, but hath power over his own will, and hath so decreed in his heart that he will keep his virgin, doeth well.
38 so at både den som gifter burt, gjer vel, og den som ikkje gifter burt, gjer betre. So then he that giveth her in marriage doeth well; but he that giveth her not in marriage doeth better.
39 Ei kona er bundi so lenge mannen hennar liver; men når mannen hennar er avsovna, er ho fri, so ho kann gifta seg med kven ho vil, berre det vert gjort i Herren. The wife is bound by the law as long as her husband liveth; but if her husband be dead, she is at liberty to be married to whom she will; only in the Lord.
40 Men sælare er ho, um ho vert verande som ho er, etter mi meining. Men eg trur og at eg hev Guds Ande. But she is happier if she so abide, after my judgment: and I think also that I have the Spirit of God.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL