욥기 31장 Det Norsk Bibelselskap (1930)
Det Norsk Bibelselskap (1930) · 노르웨이어(보크몰) · 욥기 (Job) · 40절 · 대역: King James Version
| 절 | Det Norsk Bibelselskap (1930) | King James Version |
|---|---|---|
| 1 | En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru. | I made a covenant with mine eyes; why then should I think upon a maid? |
| 2 | Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie? | For what portion of God is there from above? and what inheritance of the Almighty from on high? |
| 3 | Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde? | Is not destruction to the wicked? and a strange punishment to the workers of iniquity? |
| 4 | Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt? | Doth not he see my ways, and count all my steps? |
| 5 | Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik | If I have walked with vanity, or if my foot hath hasted to deceit; |
| 6 | - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld - | Let me be weighed in an even balance, that God may know mine integrity. |
| 7 | dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender, | If my step hath turned out of the way, and mine heart walked after mine eyes, and if any blot hath cleaved to mine hands; |
| 8 | gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot! | Then let me sow, and let another eat; yea, let my offspring be rooted out. |
| 9 | Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør, | If mine heart have been deceived by a woman, or if I have laid wait at my neighbour’s door; |
| 10 | gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne! | Then let my wife grind unto another, and let others bow down upon her. |
| 11 | For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom; | For this is an heinous crime; yea, it is an iniquity to be punished by the judges. |
| 12 | det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på. | For it is a fire that consumeth to destruction, and would root out all mine increase. |
| 13 | Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig? | If I did despise the cause of my manservant or of my maidservant, when they contended with me; |
| 14 | Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken? | What then shall I do when God riseth up? and when he visiteth, what shall I answer him? |
| 15 | Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv? | Did not he that made me in the womb make him? and did not one fashion us in the womb? |
| 16 | Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort? | If I have withheld the poor from their desire, or have caused the eyes of the widow to fail; |
| 17 | Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det? | Or have eaten my morsel myself alone, and the fatherless hath not eaten thereof; |
| 18 | Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden. | (For from my youth he was brought up with me, as with a father, and I have guided her from my mother’s womb;) |
| 19 | Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig? | If I have seen any perish for want of clothing, or any poor without covering; |
| 20 | Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får? | If his loins have not blessed me, and if he were not warmed with the fleece of my sheep; |
| 21 | Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten? | If I have lifted up my hand against the fatherless, when I saw my help in the gate: |
| 22 | Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål! | Then let mine arm fall from my shoulder blade, and mine arm be broken from the bone. |
| 23 | For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet. | For destruction from God was a terror to me, and by reason of his highness I could not endure. |
| 24 | Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit? | If I have made gold my hope, or have said to the fine gold, Thou art my confidence; |
| 25 | Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods? | If I rejoiced because my wealth was great, and because mine hand had gotten much; |
| 26 | Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem, | If I beheld the sun when it shined, or the moon walking in brightness; |
| 27 | blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss? | And my heart hath been secretly enticed, or my mouth hath kissed my hand: |
| 28 | Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie. | This also were an iniquity to be punished by the judge: for I should have denied the God that is above. |
| 29 | Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham? | If I rejoiced at the destruction of him that hated me, or lifted up myself when evil found him: |
| 30 | Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden. | Neither have I suffered my mouth to sin by wishing a curse to his soul. |
| 31 | Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord? | If the men of my tabernacle said not, Oh that we had of his flesh! we cannot be satisfied. |
| 32 | Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende. | The stranger did not lodge in the street: but I opened my doors to the traveller. |
| 33 | Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm, | If I covered my transgressions as Adam, by hiding mine iniquity in my bosom: |
| 34 | fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør? | Did I fear a great multitude, or did the contempt of families terrify me, that I kept silence, and went not out of the door? |
| 35 | Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! | Oh that one would hear me! behold, my desire is, that the Almighty would answer me, and that mine adversary had written a book. |
| 36 | Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone; | Surely I would take it upon my shoulder, and bind it as a crown to me. |
| 37 | jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham. | I would declare unto him the number of my steps; as a prince would I go near unto him. |
| 38 | Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter, | If my land cry against me, or that the furrows likewise thereof complain; |
| 39 | dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv, | If I have eaten the fruits thereof without money, or have caused the owners thereof to lose their life: |
| 40 | gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord. | Let thistles grow instead of wheat, and cockle instead of barley. The words of Job are ended. |
- 📚 Det Norsk Bibelselskap (1930) 책 목록
- 개역개정판 (1998)로
- 개역한글판 (1961)로
- 표준새번역 (1993)로
- King James Version로
- 🌐 다른 언어·판
Det Norsk Bibelselskap (1930) — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL