로그인

잠언 14장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 잠언 (Proverbs) · 35절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne. Every wise woman buildeth her house: but the foolish plucketh it down with her hands.
2 Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom. He that walketh in his uprightness feareth the Lord: but he that is perverse in his ways despiseth him.
3 I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern. In the mouth of the foolish is a rod of pride: but the lips of the wise shall preserve them.
4 Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor. Where no oxen are, the crib is clean: but much increase is by the strength of the ox.
5 Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn. A faithful witness will not lie: but a false witness will utter lies.
6 Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap. A scorner seeketh wisdom, and findeth it not: but knowledge is easy unto him that understandeth.
7 Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap. Go from the presence of a foolish man, when thou perceivest not in him the lips of knowledge.
8 Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv. The wisdom of the prudent is to understand his way: but the folly of fools is deceit.
9 Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug. Fools make a mock at sin: but among the righteous there is favour.
10 Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi. The heart knoweth his own bitterness; and a stranger doth not intermeddle with his joy.
11 Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma. The house of the wicked shall be overthrown: but the tabernacle of the upright shall flourish.
12 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden. There is a way which seemeth right unto a man, but the end thereof are the ways of death.
13 Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg. Even in laughter the heart is sorrowful; and the end of that mirth is heaviness.
14 Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han. The backslider in heart shall be filled with his own ways: and a good man shall be satisfied from himself.
15 Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig. The simple believeth every word: but the prudent man looketh well to his going.
16 Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg. A wise man feareth, and departeth from evil: but the fool rageth, and is confident.
17 Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata. He that is soon angry dealeth foolishly: and a man of wicked devices is hated.
18 Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans. The simple inherit folly: but the prudent are crowned with knowledge.
19 Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige. The evil bow before the good; and the wicked at the gates of the righteous.
20 Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange. The poor is hated even of his own neighbour: but the rich hath many friends.
21 Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar. He that despiseth his neighbour sinneth: but he that hath mercy on the poor, happy is he.
22 Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt? Do they not err that devise evil? but mercy and truth shall be to them that devise good.
23 Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap. In all labour there is profit: but the talk of the lips tendeth only to penury.
24 Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap. The crown of the wise is their riches: but the foolishness of fools is folly.
25 Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik. A true witness delivereth souls: but a deceitful witness speaketh lies.
26 Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd. In the fear of the Lord is strong confidence: and his children shall have a place of refuge.
27 Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror. The fear of the Lord is a fountain of life, to depart from the snares of death.
28 Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall. In the multitude of people is the king’s honour: but in the want of people is the destruction of the prince.
29 Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap. He that is slow to wrath is of great understanding: but he that is hasty of spirit exalteth folly.
30 Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini. A sound heart is the life of the flesh: but envy the rottenness of the bones.
31 Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann. He that oppresseth the poor reproacheth his Maker: but he that honoureth him hath mercy on the poor.
32 I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy. The wicked is driven away in his wickedness: but the righteous hath hope in his death.
33 I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram. Wisdom resteth in the heart of him that hath understanding: but that which is in the midst of fools is made known.
34 Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki. Righteousness exalteth a nation: but sin is a reproach to any people.
35 Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut. The king’s favour is toward a wise servant: but his wrath is against him that causeth shame.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL