로그인

욥기 6장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 욥기 (Job) · 30절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Då tok Job til ords og svara: But Job answered and said,
2 «Um dei mitt mismod vega vilde og få ulukka mi på vegti, Oh that my grief were throughly weighed, and my calamity laid in the balances together!
3 det tyngjer meir enn havsens sand; difor var ordi mine ville. For now it would be heavier than the sand of the sea: therefore my words are swallowed up.
4 For Allvalds pilar sit i meg, mi ånd lyt suga deira gift; Guds rædslor reiser seg til åtak. For the arrows of the Almighty are within me, the poison whereof drinketh up my spirit: the terrors of God do set themselves in array against me.
5 Skrik asnet vel i grøne eng? Og rautar uksen ved sitt for? Doth the wild ass bray when he hath grass? or loweth the ox over his fodder?
6 Kven et det smerne utan salt? Kven finn vel smak i eggjekvite? Can that which is unsavoury be eaten without salt? or is there any taste in the white of an egg?
7 Det byd meg mot å røra slikt, det er som min utskjemde mat. The things that my soul refused to touch are as my sorrowful meat.
8 Å, fekk eg uppfyllt bøni mi! Gav Gud meg det eg vonar på! Oh that I might have my request; and that God would grant me the thing that I long for!
9 Ja, vild’ han berre knusa meg, med hand si min livstråd slita! Even that it would please God to destroy me; that he would let loose his hand, and cut me off!
10 Då hadde endå eg mi trøyst; trass pina skulde glad eg hoppa! - Den Heilage sitt ord eg held på. Then should I yet have comfort; yea, I would harden myself in sorrow: let him not spare; for I have not concealed the words of the Holy One.
11 Kva er mi kraft, at eg skuld’ vona? Mi framtid, at eg skulde tola? What is my strength, that I should hope? and what is mine end, that I should prolong my life?
12 Er krafti mi som steinen sterk? Er kanskje kroppen min av kopar? Is my strength the strength of stones? or is my flesh of brass?
13 Mi hjelp hev heilt forlate meg; all kvart stydjepunkt er frå meg teke. Is not my help in me? and is wisdom driven quite from me?
14 Ein rådlaus treng av venen kjærleik, um enn han ottast Allvald ei. To him that is afflicted pity should be shewed from his friend; but he forsaketh the fear of the Almighty.
15 Som bekken brørne mine sveik, lik bekkjefar som turkar ut. My brethren have dealt deceitfully as a brook, and as the stream of brooks they pass away;
16 Fyrst gruggast dei av bråna is, og snø som blandar seg uti, Which are blackish by reason of the ice, and wherein the snow is hid:
17 men minkar so i sumarsoli, og kverv til slutt burt i sumarhiten. What time they wax warm, they vanish: when it is hot, they are consumed out of their place.
18 Vegfarande vik av til deim, men kjem til øydemark og døyr. The paths of their way are turned aside; they go to nothing, and perish.
19 Kjøpmenn frå Tema skoda dit, flokkar frå Saba vonar trygt; The troops of Tema looked, the companies of Sheba waited for them.
20 men svikne vert dei i si von; dei narra vert når dei kjem fram. They were confounded because they had hoped; they came thither, and were ashamed.
21 So hev de vorte reint til inkjes, de rædsla såg, og rædde vart! For now ye are nothing; ye see my casting down, and are afraid.
22 Hev eg då bede dykk um noko? Bad eg dykk løysa meg med gods? Did I say, Bring unto me? or, Give a reward for me of your substance?
23 og frelsa meg frå fiendvald og kjøpa meg frå røvarar? Or, Deliver me from the enemy’s hand? or, Redeem me from the hand of the mighty?
24 Gjev meg eit svar, so skal eg tegja; seg meg kva eg hev synda med! Teach me, and I will hold my tongue: and cause me to understand wherein I have erred.
25 Eit rettvis ord er lækjebot; men last frå dykk er inkje verdt. How forcible are right words! but what doth your arguing reprove?
26 Du lastar meg for ordi mine; men vonlaus mann so mangt kann segja. Do ye imagine to reprove words, and the speeches of one that is desperate, which are as wind?
27 De kastar lut um farlaust barn, og handel driv um dykkar ven. Yea, ye overwhelm the fatherless, and ye dig a pit for your friend.
28 Vilde de berre sjå på meg! Trur de eg lyg dykk upp i augo? Now therefore be content, look upon me; for it is evident unto you if I lie.
29 Vend um, lat ikkje urett skje! Vend um, enn hev eg rett i dette. Return, I pray you, let it not be iniquity; yea, return again, my righteousness is in it.
30 Finst det vel fals på tunga mi? Kann ei min gom ulukka smaka? Is there iniquity in my tongue? cannot my taste discern perverse things?

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL