로그인

욥기 39장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 욥기 (Job) · 30절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette, Knowest thou the time when the wild goats of the rock bring forth? or canst thou mark when the hinds do calve?
2 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr? Canst thou number the months that they fulfil? or knowest thou the time when they bring forth?
3 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat? They bow themselves, they bring forth their young ones, they cast out their sorrows.
4 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi? Their young ones are in good liking, they grow up with corn; they go forth, and return not unto them.
5 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid? Who hath sent out the wild ass free? or who hath loosed the bands of the wild ass?
6 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider. Whose house I have made the wilderness, and the barren land his dwellings.
7 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem ’kje att til deim. He scorneth the multitude of the city, neither regardeth he the crying of the driver.
8 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr, The range of the mountains is his pasture, and he searcheth after every green thing.
9 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad? Will the unicorn be willing to serve thee, or abide by thy crib?
10 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren. Canst thou bind the unicorn with his band in the furrow? or will he harrow the valleys after thee?
11 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå. Wilt thou trust him, because his strength is great? or wilt thou leave thy labour to him?
12 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba? Wilt thou believe him, that he will bring home thy seed, and gather it into thy barn?
13 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg? Gavest thou the goodly wings unto the peacocks? or wings and feathers unto the ostrich?
14 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid? Which leaveth her eggs in the earth, and warmeth them in dust,
15 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda? And forgetteth that the foot may crush them, or that the wild beast may break them.
16 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik? She is hardened against her young ones, as though they were not hers: her labour is in vain without fear;
17 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim; Because God hath deprived her of wisdom, neither hath he imparted to her understanding.
18 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras. What time she lifteth up herself on high, she scorneth the horse and his rider.
19 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast. Hast thou given the horse strength? hast thou clothed his neck with thunder?
20 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit. Canst thou make him afraid as a grasshopper? the glory of his nostrils is terrible.
21 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann. He paweth in the valley, and rejoiceth in his strength: he goeth on to meet the armed men.
22 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån? He mocketh at fear, and is not affrighted; neither turneth he back from the sword.
23 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg. The quiver rattleth against him, the glittering spear and the shield.
24 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk. He swalloweth the ground with fierceness and rage: neither believeth he that it is the sound of the trumpet.
25 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um, He saith among the trumpets, Ha, ha; and he smelleth the battle afar off, the thunder of the captains, and the shouting.
26 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot. Doth the hawk fly by thy wisdom, and stretch her wings toward the south?
27 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng. Doth the eagle mount up at thy command, and make her nest on high?
28 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop! She dwelleth and abideth on the rock, upon the crag of the rock, and the strong place.
29 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud? From thence she seeketh the prey, and her eyes behold afar off.
30 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi? Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut. Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar. Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.» Og Herren svara Job og sagde: «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!» Då svara Job Herren og sagde: «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min. Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.» Her young ones also suck up blood: and where the slain are, there is she.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL