로그인

요한복음 8장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 요한복음 (John) · 59절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Jesus gjekk til Oljeberget. Jesus went unto the mount of Olives.
2 Andre morgonen var han atter i templet; alt folket kom til honom, og han sette seg og lærde deim. And early in the morning he came again into the temple, and all the people came unto him; and he sat down, and taught them.
3 Då kjem dei skriftlærde og farisæarane med ei kona som var teki i egteskapsbrot; dei stelte henne midt framfyre honom And the scribes and Pharisees brought unto him a woman taken in adultery; and when they had set her in the midst,
4 og sagde: «Meister, denne kona hev dei kome yver med ho gjorde hor. They say unto him, Master, this woman was taken in adultery, in the very act.
5 Moses hev sagt oss fyre i lovi at slike kvinnor skal steinast; kva segjer no du?» Now Moses in the law commanded us, that such should be stoned: but what sayest thou?
6 Det sagde dei av di dei vilde freista honom, so dei kunde hava noko å klaga honom for. Jesus lutte seg ned og skreiv med fingeren på marki. This they said, tempting him, that they might have to accuse him. But Jesus stooped down, and with his finger wrote on the ground, as though he heard them not.
7 Då dei heldt på og spurde, rette han seg upp og sagde: «Lat den av dykk som er syndelaus kasta den fyrste steinen på henne!» So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
8 So lutte han seg ned att, og skreiv på marki. And again he stooped down, and wrote on the ground.
9 Men då dei høyrde det, gjekk dei burt, ein etter ein - dei eldste fyrst - so Jesus vart åleine att med kona som stod der. And they which heard it, being convicted by their own conscience, went out one by one, beginning at the eldest, even unto the last: and Jesus was left alone, and the woman standing in the midst.
10 Då rette han seg upp og sagde til henne: «Kvar er dei, kona? Hev ingen felt domen yver deg?» When Jesus had lifted up himself, and saw none but the woman, he said unto her, Woman, where are those thine accusers? hath no man condemned thee?
11 «Ingen, Herre,» svara ho. «So dømer ikkje eg deg heller,» sagde Jesus: «Gakk heim, og synda ikkje meir!» She said, No man, Lord. And Jesus said unto her, Neither do I condemn thee: go, and sin no more.
12 So tala Jesus atter til deim og sagde: «Eg er ljoset åt verdi. Den som fylgjer meg, skal ikkje ganga i myrkret, men hava livsens ljos.» Then spake Jesus again unto them, saying, I am the light of the world: he that followeth me shall not walk in darkness, but shall have the light of life.
13 Då sagde farisæarane til honom: «Du vitnar um deg sjølv; vitnemålet ditt sæter ikkje.» The Pharisees therefore said unto him, Thou bearest record of thyself; thy record is not true.
14 Jesus svara deim so: «Um eg so vitnar um meg sjølv, so er vitnemålet mitt sant; for eg veit kvar eg er komen ifrå og kvar eg fer av, men de veit ikkje kvar eg kjem ifrå eller kvar eg fer av. Jesus answered and said unto them, Though I bear record of myself, yet my record is true: for I know whence I came, and whither I go; but ye cannot tell whence I come, and whither I go.
15 De dømer etter kjøtet, eg dømer ingen; Ye judge after the flesh; I judge no man.
16 men endå um eg dømer, so er domen min rett, for eg er ikkje einsleg, men eg og han som sende meg, er saman. And yet if I judge, my judgment is true: for I am not alone, but I and the Father that sent me.
17 Og i dykkar eigi lov stend skrive at tvo manns vitnemål sæter. It is also written in your law, that the testimony of two men is true.
18 Her er det eg som vitnar um meg sjølv, og Faderen, som sende meg, vitnar um meg.» I am one that bear witness of myself, and the Father that sent me beareth witness of me.
19 «Kvar er far din?» sagde dei då. Jesus svara: «De kjenner korkje meg eller far min; kjende de meg, so kjende de far min og.» Then said they unto him, Where is thy Father? Jesus answered, Ye neither know me, nor my Father: if ye had known me, ye should have known my Father also.
20 Desse ordi tala Jesus innmed tempelkista, med han lærde i heilagdomen, og ingen lagde hand på honom; for tidi hans var endå ikkje komi. These words spake Jesus in the treasury, as he taught in the temple: and no man laid hands on him; for his hour was not yet come.
21 Ein annan gong sagde han til deim: «Eg gjeng burt, og de kjem til å leita etter meg, og de skal døy i syndi dykkar; dit som eg gjeng, kann ikkje de koma.» Then said Jesus again unto them, I go my way, and ye shall seek me, and shall die in your sins: whither I go, ye cannot come.
22 «Tru han vil drepa seg sjølv?» sagde jødarne, «sidan han segjer: «Dit som eg gjeng, kann ikkje de koma?»» Then said the Jews, Will he kill himself? because he saith, Whither I go, ye cannot come.
23 Då sagde han til deim: «De er nedantil, eg er ovantil; de er frå denne verdi, eg er ikkje frå denne verdi; And he said unto them, Ye are from beneath; I am from above: ye are of this world; I am not of this world.
24 difor sagde eg dykk at de skal døy i synderne dykkar; når de ikkje trur at eg er den eg er, so skal de døy i synderne dykkar.» I said therefore unto you, that ye shall die in your sins: for if ye believe not that I am he, ye shall die in your sins.
25 «Kven er du?» sagde dei då. «Kvi let eg ’kje heller reint vera å tala til dykk?» svara Jesus. Then said they unto him, Who art thou? And Jesus saith unto them, Even the same that I said unto you from the beginning.
26 «Mykje hev eg å segja og døma um dykk; men han som sende meg, er sannordig, og eg talar ikkje anna til verdi enn det eg hev høyrt av honom.» I have many things to say and to judge of you: but he that sent me is true; and I speak to the world those things which I have heard of him.
27 Dei skyna ikkje at det var Faderen han tala til deim um. They understood not that he spake to them of the Father.
28 Difor sagde Jesus: «Når de fær lyft Menneskjesonen upp i høgdi, då skal de skyna at eg er den eg er, og at eg ikkje gjer noko av meg sjølv, men talar dette soleis som Far min lærde meg det. Then said Jesus unto them, When ye have lifted up the Son of man, then shall ye know that I am he, and that I do nothing of myself; but as my Father hath taught me, I speak these things.
29 Og han som sende meg, er med meg; han let meg ikkje vera åleine; for eg gjer allstødt det som tekkjest honom.» And he that sent me is with me: the Father hath not left me alone; for I do always those things that please him.
30 Då han tala so, trudde mange på honom. As he spake these words, many believed on him.
31 So sagde Jesus til dei jødarne som trudde på honom: «Vert de verande i mitt ord, so er de rette læresveinarne mine, Then said Jesus to those Jews which believed on him, If ye continue in my word, then are ye my disciples indeed;
32 og de skal læra å kjenna sanningi, og sanningi skal gjera dykk frie.» And ye shall know the truth, and the truth shall make you free.
33 «Me er Abrahams ætt,» lagde dei imot, «og hev aldri vore trælar for nokon; korleis hev det seg at du segjer: «De skal verta frie?»» They answered him, We be Abraham’s seed, and were never in bondage to any man: how sayest thou, Ye shall be made free?
34 Jesus svara: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Kvar den som gjer synd, er træl åt syndi. Jesus answered them, Verily, verily, I say unto you, Whosoever committeth sin is the servant of sin.
35 Men trælen vert ikkje verande i huset for all tid - sonen vert verande der for all tid. And the servant abideth not in the house for ever: but the Son abideth ever.
36 Fær no Sonen frigjort dykk, so vert de retteleg frie. If the Son therefore shall make you free, ye shall be free indeed.
37 Eg veit at de er Abrahams ætt; men de tenkjer på å drepa meg, av di ordet mitt ikkje fær rom hjå dykk. I know that ye are Abraham’s seed; but ye seek to kill me, because my word hath no place in you.
38 Eg talar um det eg hev set hjå far min, og soleis gjer de det som de hev høyrt av far dykkar.» I speak that which I have seen with my Father: and ye do that which ye have seen with your father.
39 «Vår far er Abraham,» svara dei. Jesus segjer: «Var de Abrahams born, so gjorde de som Abraham gjorde; They answered and said unto him, Abraham is our father. Jesus saith unto them, If ye were Abraham’s children, ye would do the works of Abraham.
40 men no sit de um og vil drepe meg, ein mann som hev tala til dykk um sanningi, som eg hev høyrt av Gud. Slikt gjorde ikkje Abraham. But now ye seek to kill me, a man that hath told you the truth, which I have heard of God: this did not Abraham.
41 De gjer som far dykkar gjorde.» «Me er ikkje fødde i hor,» sagde dei; «me hev ein far, Gud!» Ye do the deeds of your father. Then said they to him, We be not born of fornication; we have one Father, even God.
42 Jesus sagde til deim: Var Gud far dykkar, so hadde de meg kjær; for eg hev gjenge ut frå Gud, og er komen frå honom; ikkje heller er eg komen av meg sjølv; det er han som hev sendt meg. Jesus said unto them, If God were your Father, ye would love me: for I proceeded forth and came from God; neither came I of myself, but he sent me.
43 «Kvi skynar de ikkje min tale? Av di de ikkje toler å høyra ordi mine! Why do ye not understand my speech? even because ye cannot hear my word.
44 De hev djevelen til far, og det de vil, er å gjera det far dykkar hugast; han var ein manndråpar frå fyrste tid, og hev ’kje sitt støde i sanningi; for det finst ikkje sanning i honom. Når han talar lygn, talar han av sitt eige; for han er ein ljugar og far åt lygni. Ye are of your father the devil, and the lusts of your father ye will do. He was a murderer from the beginning, and abode not in the truth, because there is no truth in him. When he speaketh a lie, he speaketh of his own: for he is a liar, and the father of it.
45 Men av eg talar sanningi, trur det meg ikkje. And because I tell you the truth, ye believe me not.
46 Kven av dykk kann segja meg saka i nokor synd? Men når eg talar sanning, kvi trur de meg ikkje? Which of you convinceth me of sin? And if I say the truth, why do ye not believe me?
47 Den som er av Gud, høyrer Guds ord; de er ikkje av Gud, difor er det de ikkje høyrer.» He that is of God heareth God’s words: ye therefore hear them not, because ye are not of God.
48 Då tok jødarne til ords og sagde til honom: «Er det ’kje sant som me segjer at du er ein samaritan, og er forgjord?» Then answered the Jews, and said unto him, Say we not well that thou art a Samaritan, and hast a devil?
49 Jesus svara: «Eg er ikkje forgjord; eg ærar Far min, og de vanærar meg. Jesus answered, I have not a devil; but I honour my Father, and ye do dishonour me.
50 Men eg søkjer ikkje mi eigi æra, det er ein som søkjer henne, og dømer. And I seek not mine own glory: there is one that seeketh and judgeth.
51 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva sjå dauden.» Verily, verily, I say unto you, If a man keep my saying, he shall never see death.
52 «No veit me at du er forgjord,» sagde jødarne. «Abraham hev døytt, og profetarne og, og du segjer: «Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva smaka dauden.» Then said the Jews unto him, Now we know that thou hast a devil. Abraham is dead, and the prophets; and thou sayest, If a man keep my saying, he shall never taste of death.
53 Er då du større enn Abraham, ættfaren vår? han døydde, og profetarne døydde! Kven gjer du deg sjølv til?» Art thou greater than our father Abraham, which is dead? and the prophets are dead: whom makest thou thyself?
54 Jesus svara: «Dersom eg ærar meg sjølv, so er æra mi ingen ting; det er Far min som ærar meg; de segjer han er dykkar Gud, Jesus answered, If I honour myself, my honour is nothing: it is my Father that honoureth me; of whom ye say, that he is your God:
55 men de hev ikkje kjent honom, men eg kjenner honom; sagde eg at eg ikkje kjenner honom, so var eg ein ljugar som de! Men eg kjenner honom og held meg etter hans ord. Yet ye have not known him; but I know him: and if I should say, I know him not, I shall be a liar like unto you: but I know him, and keep his saying.
56 Abraham, ættfaren dykkar, gledde seg hjarteleg til å sjå min dag; og han såg honom og var fegen.» Your father Abraham rejoiced to see my day: and he saw it, and was glad.
57 «Du er endå ikkje femti år,» sagde jødarne, «og so hev du set Abraham!» Then said the Jews unto him, Thou art not yet fifty years old, and hast thou seen Abraham?
58 Jesus sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Fyrr Abraham vart til, er eg til.» Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Before Abraham was, I am.
59 Då tok dei upp steinar og vilde kasta på honom; men Jesus løynde seg og gjekk ut or templet. Then took they up stones to cast at him: but Jesus hid himself, and went out of the temple, going through the midst of them, and so passed by.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL