로그인

사도행전 4장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 사도행전 (Acts) · 37절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Men medan dei tala til folket, kom prestarne og hovudsmannen for tempelvakti og sadducæarane yver deim, And as they spake unto the people, the priests, and the captain of the temple, and the Sadducees, came upon them,
2 då dei harma seg yver at dei lærde folket og forkynte i Jesus uppstoda frå dei daude; Being grieved that they taught the people, and preached through Jesus the resurrection from the dead.
3 og dei lagde hand på deim og sette deim i fengsel til næste dagen; for det var alt kveld. And they laid hands on them, and put them in hold unto the next day: for it was now eventide.
4 Men mange av deim som hadde høyrt ordet, kom til tru, og talet på mennerne vart umkring fem tusund. Howbeit many of them which heard the word believed; and the number of the men was about five thousand.
5 So hende det seg dagen etter, at deira rådsherrar og styresmenner og skriftlærde kom saman i Jerusalem, And it came to pass on the morrow, that their rulers, and elders, and scribes,
6 og med deim øvstepresten Annas og Kajafas og Johannes og Aleksander, og so mange som var av øvstepresteleg ætt. And Annas the high priest, and Caiaphas, and John, and Alexander, and as many as were of the kindred of the high priest, were gathered together at Jerusalem.
7 Og dei stelte deim fram for seg og spurde: «Kva kraft eller kva namn gjorde de dette ved?» And when they had set them in the midst, they asked, By what power, or by what name, have ye done this?
8 Då sagde Peter til deim, fyllt av den Heilage Ande: «De rådsherrar for folket og Israels styresmenner! Then Peter, filled with the Holy Ghost, said unto them, Ye rulers of the people, and elders of Israel,
9 Når me i dag vert forhøyrde um ei velgjerning mot ein vanfør mann, kva han er lækt ved, If we this day be examined of the good deed done to the impotent man, by what means he is made whole;
10 so skal det vera kunnigt for dykk alle og heile Israels folk, at ved nasaræaren Jesu Kristi namn, han som de krossfeste, men som Gud reiste upp frå dei daude, ved honom stend denne frisk for dykkar augo. Be it known unto you all, and to all the people of Israel, that by the name of Jesus Christ of Nazareth, whom ye crucified, whom God raised from the dead, even by him doth this man stand here before you whole.
11 Han er den steinen som vart forsmådd av dykk, bygningsmenner, men som vart til hyrnestein. This is the stone which was set at nought of you builders, which is become the head of the corner.
12 Og ikkje er det frelsa i nokon annan; for ikkje er der heller noko anna namn under himmelen, gjeve millom menneskje, som me skal verta frelste ved.» Neither is there salvation in any other: for there is none other name under heaven given among men, whereby we must be saved.
13 Men då dei såg slikt frimod hjå Peter og Johannes, og fekk vita at dei var ulærde lækfolk, undra dei seg; og dei kjende deim, at dei hadde vore med Jesus. Now when they saw the boldness of Peter and John, and perceived that they were unlearned and ignorant men, they marvelled; and they took knowledge of them, that they had been with Jesus.
14 Men då dei såg den mannen som hadde vorte lækt, standande hjå deim, hadde dei ikkje noko å segja imot. And beholding the man which was healed standing with them, they could say nothing against it.
15 Men dei baud deim ganga ut ifrå rådet, og dei samrådde seg med kvarandre og sagde: But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
16 «Kva skal me gjera med desse menneskje? for at eit audkjent teikn er gjort ved deim, det er synbert for alle deim som bur i Jerusalem, og me kann ikkje neitta det. Saying, What shall we do to these men? for that indeed a notable miracle hath been done by them is manifest to all them that dwell in Jerusalem; and we cannot deny it.
17 Men for at det ikkje skal verta bore vidare utyver til folket, so lat oss strengt påleggja deim at dei ikkje meir må tala til noko menneskje i dette namnet.» But that it spread no further among the people, let us straitly threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
18 So kalla dei deim inn og baud deim at dei slett ikkje måtte tala eller læra i Jesu namn. And they called them, and commanded them not to speak at all nor teach in the name of Jesus.
19 Men Peter og Johannes svara og sagde til deim: «Døm sjølve, um det er rett for Guds åsyn å lyda dykk meir enn Gud! But Peter and John answered and said unto them, Whether it be right in the sight of God to hearken unto you more than unto God, judge ye.
20 for me kann ikkje anna enn tala um det som me hev set og høyrt.» For we cannot but speak the things which we have seen and heard.
21 Dei truga deim då endå meir og let deim ganga, då dei ikkje kunde finna nokor råd til å refsa deim for folket skuld; for alle lova Gud for det som hendt var. So when they had further threatened them, they let them go, finding nothing how they might punish them, because of the people: for all men glorified God for that which was done.
22 For han var meir enn fyrti år gamall den mannen som dette lækjedoms-teiknet hadde hendt med. For the man was above forty years old, on whom this miracle of healing was shewed.
23 Då dei so slapp lause, kom dei til sine eigne og fortalde det som øvsteprestarne og styresmennerne hadde sagt til deim. And being let go, they went to their own company, and reported all that the chief priests and elders had said unto them.
24 Då dei høyrde det, lyfte dei samlyndt si røyst til Gud og sagde: «Herre, du som gjorde himmelen og jordi og havet og alt det som i deim er, And when they heard that, they lifted up their voice to God with one accord, and said, Lord, thou art God, which hast made heaven, and earth, and the sea, and all that in them is:
25 du som sagde gjenom din tenar Davids munn: «Kvifor rasa heidningarne og lagde folki fåfengde råd? Who by the mouth of thy servant David hast said, Why did the heathen rage, and the people imagine vain things?
26 Kongarne på jordi reiste seg, og hovdingarne samla seg saman imot Herren og imot den han salva.» The kings of the earth stood up, and the rulers were gathered together against the Lord, and against his Christ.
27 Ja, i sanning, i denne byen slo dei seg saman mot din heilage tenar Jesus, som du salva, både Herodes og Pontius Pilatus med heidningarne og Israels folk, For of a truth against thy holy child Jesus, whom thou hast anointed, both Herod, and Pontius Pilate, with the Gentiles, and the people of Israel, were gathered together,
28 til å gjera det som di hand og di råd fyreåt hadde fastsett skulde hendast. For to do whatsoever thy hand and thy counsel determined before to be done.
29 Og no, Herre! sjå til deira trugsmål, og gjev dine tenarar å tala ditt ord med alt frimod, And now, Lord, behold their threatenings: and grant unto thy servants, that with all boldness they may speak thy word,
30 med di du retter ut di hand til lækjing og teikn og under ved din heilage tenar Jesu namn!» By stretching forth thine hand to heal; and that signs and wonders may be done by the name of thy holy child Jesus.
31 Og då dei hadde bede, skalv romet der dei var samankomne, og alle vart fyllte med den Heilage Ande, og dei tala Guds ord med frimod. And when they had prayed, the place was shaken where they were assembled together; and they were all filled with the Holy Ghost, and they spake the word of God with boldness.
32 Men heile mengdi av dei truande hadde eitt hjarta og ei sjæl. Og ikkje ein sagde at noko av hans gods var hans eige; men dei hadde alle ting til sameiga. And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any of them that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
33 Og med stor kraft bar apostlarne vitne um Herren Jesu uppstoda, og stor nåde var yver deim alle. And with great power gave the apostles witness of the resurrection of the Lord Jesus: and great grace was upon them all.
34 For det var ikkje heller nokon trengande millom deim; for so mange som åtte jord eller hus, selde deim og bar fram pengeverdet for det som dei hadde selt, Neither was there any among them that lacked: for as many as were possessors of lands or houses sold them, and brought the prices of the things that were sold,
35 og lagde det for føterne på apostlarne; og det vart utskift til kvar, etter som nokon hadde trong til. And laid them down at the apostles’ feet: and distribution was made unto every man according as he had need.
36 Men Josef, som apostlarne hadde kalla med tilnamn Barnabas, det tyder: påminnaren, ein levit, ætta frå Kypern, And Joses, who by the apostles was surnamed Barnabas, (which is, being interpreted, The son of consolation,) a Levite, and of the country of Cyprus,
37 som åtte ein åker, selde honom og bar pengarne fram og lagde deim for føterne på apostlarne. Having land, sold it, and brought the money, and laid it at the apostles’ feet.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL