로그인

사도행전 2장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 사도행전 (Acts) · 47절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Og då kvitsunndagen var komen, var dei alle samla på same staden. And when the day of Pentecost was fully come, they were all with one accord in one place.
2 Då kom det brått frå himmelen ein ljod som av ein framstormande sterk vind og fyllte heile huset der dei sat. And suddenly there came a sound from heaven as of a rushing mighty wind, and it filled all the house where they were sitting.
3 Og det synte seg for deim tungor liksom av eld, som skilde seg og sette seg på kvar ein av deim. And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon each of them.
4 Då vart dei alle fyllte med den Heilage Ande, og dei tok til å tala med andre tungor, etter som Anden gav deim å tala. And they were all filled with the Holy Ghost, and began to speak with other tongues, as the Spirit gave them utterance.
5 No budde det i Jerusalem jødar, gudlege menner frå alle folk under himmelen. And there were dwelling at Jerusalem Jews, devout men, out of every nation under heaven.
6 Då so denne ljoden vart høyrd, kom mengdi saman og vart forfjamsa; for kvar mann høyrde deim tala på hans eige mål. Now when this was noised abroad, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speak in his own language.
7 Og dei vart forfærde og undra seg og sagde: «Høyr her, er ikkje alle desse som talar, galilæarar? And they were all amazed and marvelled, saying one to another, Behold, are not all these which speak Galileans?
8 og korleis kann me då høyra deim tala kvar på vårt eige mål, som me er fødde i, And how hear we every man in our own tongue, wherein we were born?
9 folk frå Partia og Media og Elam, og me som bur i Mesopotamia og i Judæa og Kappadokia, Pontus og Asia, Parthians, and Medes, and Elamites, and the dwellers in Mesopotamia, and in Judea, and Cappadocia, in Pontus, and Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egyptarland og Libyalandet ved Kyrene, og me tilreisande frå Rom, Phrygia, and Pamphylia, in Egypt, and in the parts of Libya about Cyrene, and strangers of Rome, Jews and proselytes,
11 både jødar og jødetruande, me frå Kreta og Arabia: me høyrer deim tala um Guds store verk på våre tungemål!» Cretes and Arabians, we do hear them speak in our tongues the wonderful works of God.
12 Men dei vart alle forfærde og rådville og sagde den eine til den andre: «Kva skal då dette vera?» And they were all amazed, and were in doubt, saying one to another, What meaneth this?
13 Men andre sagde spottande: «Dei er fulle av søt vin.» Others mocking said, These men are full of new wine.
14 Då stod Peter fram med dei elleve, lyfte røysti og tala til deim: «De jødiske menner og alle de som bur i Jerusalem! dette vere dykk kunnigt, og merk mine ord! But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and said unto them, Ye men of Judea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and hearken to my words:
15 For desse er ikkje drukne, so som de trur - det er då den tridje timen på dagen -. For these are not drunken, as ye suppose, seeing it is but the third hour of the day.
16 Men dette er det som er sagt gjenom profeten Joel: But this is that which was spoken by the prophet Joel;
17 «Og det skal vera so i dei siste dagar, segjer Gud, då vil eg renna min Ande ut yver alt kjøt, og sønerne dykkar og døtterne dykkar skal tala profetord, og dei unge gutarne dykkar skal sjå syner, og dei gamle mennerne dykkar skal drøyma draumar. And it shall come to pass in the last days, saith God, I will pour out of my Spirit upon all flesh: and your sons and your daughters shall prophesy, and your young men shall see visions, and your old men shall dream dreams:
18 Ja, endå på trælarne mine og trælkvinnorne mine vil eg renna ut av min Ande i dei dagarne, og dei skal tala profetord. And on my servants and on my handmaidens I will pour out in those days of my Spirit; and they shall prophesy:
19 Og eg vil syna under på himmelen i det høge og teikn på jordi i det låge: blod og eld og røykdimma. And I will shew wonders in heaven above, and signs in the earth beneath; blood, and fire, and vapour of smoke:
20 Soli skal verta til myrker og månen til blod, fyrr Herrens dag kjem, den store og herlege. The sun shall be turned into darkness, and the moon into blood, before that great and notable day of the Lord come:
21 Og det skal vera so at kvar den som kallar på Herrens namn, han skal verta frelst.» And it shall come to pass, that whosoever shall call on the name of the Lord shall be saved.
22 Israelitiske menner, høyr desse ordi: Jesus frå Nasaret, ein mann som av Gud var stadfest for dykk ved velduge gjerningar og under og teikn, som Gud gjorde ved honom midt imillom dykk, so som de og sjølve veit, Ye men of Israel, hear these words; Jesus of Nazareth, a man approved of God among you by miracles and wonders and signs, which God did by him in the midst of you, as ye yourselves also know:
23 han som vart yvergjeven etter Guds fastsette rådgjerd og fyrevitende, honom tok de og krossfeste med urettferdigt folks hender og slo honom i hel; Him, being delivered by the determinate counsel and foreknowledge of God, ye have taken, and by wicked hands have crucified and slain:
24 men Gud uppreiste honom med di han løyste daudens rider, av di det ikkje var mogelegt at han kunde verta halden fast av honom. Whom God hath raised up, having loosed the pains of death: because it was not possible that he should be holden of it.
25 For David segjer um honom: «Eg hadde alltid Herren framfor augo mine; for han er ved mi høgre hand, so eg ikkje skal verta rikka. For David speaketh concerning him, I foresaw the Lord always before my face, for he is on my right hand, that I should not be moved:
26 Difor gledde mitt hjarta seg, og mi tunga fagna seg; ja endå mitt kjøt skal kvila trygt i von; Therefore did my heart rejoice, and my tongue was glad; moreover also my flesh shall rest in hope:
27 for du skal ikkje yverlata mi sjæl i helheimen og ikkje lata din heilage sjå undergang. Because thou wilt not leave my soul in hell, neither wilt thou suffer thine Holy One to see corruption.
28 Du hev kunngjort meg livsens vegar; du skal fylla meg med fagnad for di åsyn.» Thou hast made known to me the ways of life; thou shalt make me full of joy with thy countenance.
29 Brør! lat meg tala beint ut til dykk um patriarken David, at han både døydde og vart gravlagd, og hans grav er hjå oss den dag i dag. Men and brethren, let me freely speak unto you of the patriarch David, that he is both dead and buried, and his sepulchre is with us unto this day.
30 Då han no var ein profet, og visste det som Gud hadde svore ved ein eid, at han av frukti utav hans lend vilde setja ein på hans kongsstol, Therefore being a prophet, and knowing that God had sworn with an oath to him, that of the fruit of his loins, according to the flesh, he would raise up Christ to sit on his throne;
31 so tala han framsynt um Messias’ uppstoda det ordet at han ikkje vart yverlaten i helheimen, og ikkje heller hans kjøt såg undergang. He seeing this before spake of the resurrection of Christ, that his soul was not left in hell, neither his flesh did see corruption.
32 Denne Jesus reiste Gud upp, som me alle er vitne um. This Jesus hath God raised up, whereof we all are witnesses.
33 Då han no er upphøgd ved Guds høgre hand og av Faderen hev fenge den Heilage Ande som var lova, so hev han rent dette ut, som de både ser og høyrer. Therefore being by the right hand of God exalted, and having received of the Father the promise of the Holy Ghost, he hath shed forth this, which ye now see and hear.
34 For David for ikkje upp til himmelen; men han segjer: «Herren sagde til min Herre: «Set deg ved mi høgre hand, For David is not ascended into the heavens: but he saith himself, The Lord said unto my Lord, Sit thou on my right hand,
35 til dess eg fær lagt dine fiendar til skammel under dine føter!»» Until I make thy foes thy footstool.
36 So skal då heile Israels hus vita for visst, at Gud hev gjort honom både til Herre og til Messias, denne Jesus som de krossfeste.» Therefore let all the house of Israel know assuredly, that God hath made that same Jesus, whom ye have crucified, both Lord and Christ.
37 Men då dei høyrde det, gav det som ein styng i hjarta deira, og dei sagde til Peter og dei andre apostlarne: «Brør, kva skal me gjera?» Now when they heard this, they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men and brethren, what shall we do?
38 Men Peter sagde til deim: «Vend um, og kvar av dykk late seg døypa på Jesu Kristi namn til forlating for synderne, og de skal få den Heilage Ande til gåva! Then Peter said unto them, Repent, and be baptized every one of you in the name of Jesus Christ for the remission of sins, and ye shall receive the gift of the Holy Ghost.
39 For lovnaden høyrer dykk til og dykkar born og alle deim som er langt burte, so mange som Herren, vår Gud, kallar til.» For the promise is unto you, and to your children, and to all that are afar off, even as many as the Lord our God shall call.
40 Og med mange andre ord vitna han og lagde deim det på hjarta og sagde: «Lat dykk frelsa frå denne rangsnudde ætti!» And with many other words did he testify and exhort, saying, Save yourselves from this untoward generation.
41 Dei som no tok imot hans ord, dei vart døypte, og den dagen vart det lagt til umkring tri tusund sjæler. Then they that gladly received his word were baptized: and the same day there were added unto them about three thousand souls.
42 Og dei heldt trutt fast ved læra åt apostlarne og samfundet og brødbrjotingi og bønerne. And they continued stedfastly in the apostles’ doctrine and fellowship, and in breaking of bread, and in prayers.
43 Og der kom otte på kvar sjæl, og det vart gjort mange under og teikn ved apostlarne. And fear came upon every soul: and many wonders and signs were done by the apostles.
44 Og alle dei truande heldt seg saman og hadde allting til sameiga. And all that believed were together, and had all things common;
45 Og eigedomarne sine og godset selde dei og skifte det ut til alle, etter som nokon hadde trong til. And sold their possessions and goods, and parted them to all men, as every man had need.
46 Og kvar dag søkte dei samheldigt templet og braut brødet heime og fekk seg føda med fagnad og hjartans einfelde, And they, continuing daily with one accord in the temple, and breaking bread from house to house, did eat their meat with gladness and singleness of heart,
47 medan dei lova Gud og hadde ynde hjå alt folket. Men kvar dag lagde Herren til kyrkjelyden deim som let seg frelsa. Praising God, and having favour with all the people. And the Lord added to the church daily such as should be saved.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL