로그인

마태복음 14장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 마태복음 (Matthew) · 36절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Ved det leitet fekk Herodes, fylkeskongen, høyra gjetordet um Jesus. At that time Herod the tetrarch heard of the fame of Jesus,
2 Då sagde han til mennerne sine: «Det er Johannes, døyparen! No hev han stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom.» And said unto his servants, This is John the Baptist; he is risen from the dead; and therefore mighty works do shew forth themselves in him.
3 Herodes hadde teke Johannes og lagt honom i bolt og jarn for Herodias skuld, kona åt Filip, bror hans. For Herod had laid hold on John, and bound him, and put him in prison for Herodias’ sake, his brother Philip’s wife.
4 For Johannes hadde sagde til honom: «Du må ikkje hava henne.» For John said unto him, It is not lawful for thee to have her.
5 Og Herodes vilde helst ha slege honom i hel, men han torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet. And when he would have put him to death, he feared the multitude, because they counted him as a prophet.
6 So var det årmålsdagen åt Herodes; og dotter åt Herodias dansa for deim, og Herodes tykte so godt um henne, But when Herod’s birthday was kept, the daughter of Herodias danced before them, and pleased Herod.
7 at han lova og svor ho skulde få kva ho bad um. Whereupon he promised with an oath to give her whatsoever she would ask.
8 Då fekk mori henne til å segja: «Gjev meg hovudet åt Johannes døyparen, her, på eit fat!» And she, being before instructed of her mother, said, Give me here John Baptist’s head in a charger.
9 Kongen vart ille ved, men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld, sagde han at dei skulde lata henne få det; And the king was sorry: nevertheless for the oath’s sake, and them which sat with him at meat, he commanded it to be given her.
10 og han sende ut folk og let dei hogga hovudet av Johannes i fengslet. And he sent, and beheaded John in the prison.
11 So kom dei med hovudet hans på eit fat og gav det til gjenta, og ho gjekk til mor si med det. And his head was brought in a charger, and given to the damsel: and she brought it to her mother.
12 Og læresveinarne hans kom og tok liket og bar honom til gravi; sidan gjekk dei til Jesus med bod um det som var hendt. And his disciples came, and took up the body, and buried it, and went and told Jesus.
13 Då Jesus høyrde det, for han i ein båt burt til ein øydestad, so han kunde få vera åleine; men folket fekk spurt det og fylgde etter honom landveges frå byarne. When Jesus heard of it, he departed thence by ship into a desert place apart: and when the people had heard thereof, they followed him on foot out of the cities.
14 Då han steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop, og han tykte hjarteleg synd i deim, og lækte deim som var sjuke. And Jesus went forth, and saw a great multitude, and was moved with compassion toward them, and he healed their sick.
15 Då det leid til kvelds, gjekk læresveinarne burt til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid; send folket frå deg, so dei kann ganga burt i grenderne og kjøpa seg mat!» And when it was evening, his disciples came to him, saying, This is a desert place, and the time is now past; send the multitude away, that they may go into the villages, and buy themselves victuals.
16 «Dei treng ikkje ganga burt,» sagde Jesus; «gjev de deim mat!» But Jesus said unto them, They need not depart; give ye them to eat.
17 «Me hev ’kje her anna fem brødleivar og tvo fiskar,» svara dei. And they say unto him, We have here but five loaves, and two fishes.
18 «Kom hit til meg med det!» sagde han. He said, Bring them hither to me.
19 So bad han folket setja seg i graset, og tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og so braut han brødet og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket. And he commanded the multitude to sit down on the grass, and took the five loaves, and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed, and brake, and gave the loaves to his disciples, and the disciples to the multitude.
20 Alle åt og vart mette, og då dei samla upp dei stykki som att var, so vart det tolv fulle korger. And they did all eat, and were filled: and they took up of the fragments that remained twelve baskets full.
21 Og det var um lag fem tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born. And they that had eaten were about five thousand men, beside women and children.
22 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre seg yver sjøen, med han bad farvel med folket. And straightway Jesus constrained his disciples to get into a ship, and to go before him unto the other side, while he sent the multitudes away.
23 Då han so hadde sendt folket frå seg, gjekk han upp i fjellet, so han kunde vera for seg sjølv og beda, og etter det var avdaga, var han der einsleg. And when he had sent the multitudes away, he went up into a mountain apart to pray: and when the evening was come, he was there alone.
24 Båten var alt midt utpå sjøen og tevla hardt i bylgjorne; for vinden var imot. But the ship was now in the midst of the sea, tossed with waves: for the wind was contrary.
25 Då, i den fjorde nattevakti, kom han gangande burtimot deim yver sjøen; And in the fourth watch of the night Jesus went unto them, walking on the sea.
26 og då læresveinarne såg han ganga på sjøen, vart dei forfærde og sagde: «Det er eit skrymt!» og dei var so rædde at dei skreik. And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out for fear.
27 Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg. Ver ikkje rædde!» But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of good cheer; it is I; be not afraid.
28 Då tok Peter til ords og sagde: «Herre, er det du, so seg at eg skal koma til deg på vatnet!» And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
29 «Kom du!» svara han. So steig Peter ut or båten og gjekk burtyver vatnet og vilde møta Jesus. And he said, Come. And when Peter was come down out of the ship, he walked on the water, to go to Jesus.
30 Men då han såg det harde veret, vart han rædd, og tok til å søkka. Då ropa han: «Herre, frels meg!» But when he saw the wind boisterous, he was afraid; and beginning to sink, he cried, saying, Lord, save me.
31 Og med det same rette Jesus ut handi og greip honom og sagde: «Kor lite tru du hev! Kvi tvila du?» And immediately Jesus stretched forth his hand, and caught him, and said unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
32 So steig dei upp i båten, og vinden lagde seg. And when they were come into the ship, the wind ceased.
33 Og dei som var i båten, fall på kne for honom og sagde: «Ja, sanneleg er du Guds Son!» Then they that were in the ship came and worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
34 Då dei var komne yver, lagde dei til lands i Gennesaret. And when they were gone over, they came into the land of Gennesaret.
35 Folket der i bygdi kjende honom att, og sende bod kringum i heile grannelaget. Då kom dei til honom med alle som hadde vondt, And when the men of that place had knowledge of him, they sent out into all that country round about, and brought unto him all that were diseased;
36 og dei bad um dei berre måtte få taka i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att. And besought him that they might only touch the hem of his garment: and as many as touched were made perfectly whole.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL