로그인

누가복음 18장 Studentmållagsbibelen frå 1921

Studentmållagsbibelen frå 1921 · 노르웨이어(뉘노르스크) · 누가복음 (Luke) · 43절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Studentmållagsbibelen frå 1921King James Version
1 Då sagde han deim ei likning um at dei stødt skulde beda og ikkje trøytna. And he spake a parable unto them to this end, that men ought always to pray, and not to faint;
2 «I ein by,» sagde han, «var det ein gong ein domar, som ikkje ottast Gud og ikkje hadde age for noko menneskje. Saying, There was in a city a judge, which feared not God, neither regarded man:
3 I same byen var det ei enkja; ho kom jamleg til domaren og sagde: «Hjelp meg, so eg fær rett på motparten min!» And there was a widow in that city; and she came unto him, saying, Avenge me of mine adversary.
4 Lenge vilde han ikkje, men då det leid på, sagde han med seg: «Endå eg ikkje ottast Gud og ikkje hev age for noko menneskje, And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
5 so vil eg like vel hjelpa denne enkja til retten sin, av di ho plågar meg so; elles kjem ho vel til slutt og legg til meg midt i syni!» Yet because this widow troubleth me, I will avenge her, lest by her continual coming she weary me.
6 Høyr kva den urettferdige domaren segjer,» sagde Herren; And the Lord said, Hear what the unjust judge saith.
7 «skulde so ’kje Gud hjelpa sine utvalde til retten sin, dei som ropar til honom dag og natt, um han so drygjer det ut for deim? And shall not God avenge his own elect, which cry day and night unto him, though he bear long with them?
8 Eg segjer dykk: Han skal hjelpa deim til retten sin, og det fort. Men når Menneskjesonen kjem, skal han då finna trui på jordi?» I tell you that he will avenge them speedily. Nevertheless when the Son of man cometh, shall he find faith on the earth?
9 Til nokre som trudde um seg sjølve at dei var rettferdige, og som vanvyrde alle andre, sagde han denne likningi: And he spake this parable unto certain which trusted in themselves that they were righteous, and despised others:
10 «Det var ein gong tvo menner som gjekk upp i templet og vilde beda; den eine var ein farisæar, og den andre ein tollmann. Two men went up into the temple to pray; the one a Pharisee, and the other a publican.
11 Farisæaren stelte seg upp for seg sjølv og bad soleis: «Eg takkar deg, Gud, for di eg ikkje er som anna folk, ein røvar, svikar, horkar, eller og som den tollmannen der! The Pharisee stood and prayed thus with himself, God, I thank thee, that I am not as other men are, extortioners, unjust, adulterers, or even as this publican.
12 Eg fastar tvo gonger i vika, og gjev tiend av alt eg tek inn.» I fast twice in the week, I give tithes of all that I possess.
13 Tollmannen stod langt undan; han vilde ikkje ein gong lyfta augo mot himmelen, men slo seg for bringa og sagde: Å Gud, ver meg syndaren nådig! And the publican, standing afar off, would not lift up so much as his eyes unto heaven, but smote upon his breast, saying, God be merciful to me a sinner.
14 Eg segjer dykk: Han var rettferdiggjord då han gjekk heim til sitt hus, men hin ikkje; for kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.» I tell you, this man went down to his house justified rather than the other: for every one that exalteth himself shall be abased; and he that humbleth himself shall be exalted.
15 Dei bar og småborni sine til honom, so han skulde røra ved deim. Då læresveinarne såg det, truga dei deim; And they brought unto him also infants, that he would touch them: but when his disciples saw it, they rebuked them.
16 men Jesus kalla deim til seg og sagde: «Lat småborni koma til meg, og hindra deim ikkje! For Guds rike høyrer slike til. But Jesus called them unto him, and said, Suffer little children to come unto me, and forbid them not: for of such is the kingdom of God.
17 Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal på ingen måte koma inn i det.» Verily I say unto you, Whosoever shall not receive the kingdom of God as a little child shall in no wise enter therein.
18 Ein synagoge-forstandar spurde honom: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit ævelegt liv?» And a certain ruler asked him, saying, Good Master, what shall I do to inherit eternal life?
19 «Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud! And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good, save one, that is, God.
20 Du kjenner bodi: «Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal æra far din og mor di!»» Thou knowest the commandments, Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not bear false witness, Honour thy father and thy mother.
21 «Alt det hev eg halde frå eg var ung,» svara han. And he said, All these have I kept from my youth up.
22 Då Jesus høyrde det sagde han: «Eitt vantar deg endå: sel alt det du hev, og byt det ut åt dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen! Og kom so og fylg meg!» Now when Jesus heard these things, he said unto him, Yet lackest thou one thing: sell all that thou hast, and distribute unto the poor, and thou shalt have treasure in heaven: and come, follow me.
23 Mannen vart sturen då han høyrde dei ordi; for han var svært rik. And when he heard this, he was very sorrowful: for he was very rich.
24 Jesus såg det på honom og sagde: «Kor vandt det er for dei som hev gods og gull å koma inn i Guds rike! And when Jesus saw that he was very sorrowful, he said, How hardly shall they that have riches enter into the kingdom of God!
25 Ja, ein kamel kjem lettare gjenom eit nålauga enn ein rik kjem inn i Guds rike.» For it is easier for a camel to go through a needle’s eye, than for a rich man to enter into the kingdom of God.
26 «Kven kann då verta frelst?» sagde dei som høyrde på det. And they that heard it said, Who then can be saved?
27 Han svara: «Det som er umogelegt for menneskje, er mogelegt for Gud.» And he said, The things which are impossible with men are possible with God.
28 «Enn me som hev skilt oss med alt som var vårt og fylgt deg!» sagde Peter. Then Peter said, Lo, we have left all, and followed thee.
29 Då sagde han til deim: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen som hev skilt seg med hus eller kona eller brør eller foreldre eller born for Gudsriket skuld, And he said unto them, Verily I say unto you, There is no man that hath left house, or parents, or brethren, or wife, or children, for the kingdom of God’s sake,
30 utan han skal få det att mangdubbelt i denne tidi, og i den verdi som kjem eit ævelegt liv.» Who shall not receive manifold more in this present time, and in the world to come life everlasting.
31 So kalla han dei tolv innåt seg og sagde til deim: «No fer me upp til Jerusalem, og alt det som profetarne hev skrive um Menneskjesonen, skal ganga fram: Then he took unto him the twelve, and said unto them, Behold, we go up to Jerusalem, and all things that are written by the prophets concerning the Son of man shall be accomplished.
32 Han gjevast yver til heidningarne og spottast, og farast ille med og sputtast på, For he shall be delivered unto the Gentiles, and shall be mocked, and spitefully entreated, and spitted on:
33 og dei skal hudfletta honom og slå honom i hel, og tridje dagen skal han standa upp att.» And they shall scourge him, and put him to death: and the third day he shall rise again.
34 Men dei forstod ikkje noko av dette; det var dult for deim kva som låg i det ordet, og dei skyna ikkje det han sagde. And they understood none of these things: and this saying was hid from them, neither knew they the things which were spoken.
35 Då han no kom burtimot Jeriko, sat ein blind mann attmed vegen og bad seg. And it came to pass, that as he was come nigh unto Jericho, a certain blind man sat by the way side begging:
36 Då han høyrde det for so mykje folk fram igjenom, spurde han kva var tids. And hearing the multitude pass by, he asked what it meant.
37 Dei fortalde honom at Jesus frå Nasaret for framum. And they told him, that Jesus of Nazareth passeth by.
38 Då ropa han: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!» And he cried, saying, Jesus, thou Son of David, have mercy on me.
39 Dei som gjekk fyre, skjente på honom og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!» And they which went before rebuked him, that he should hold his peace: but he cried so much the more, Thou Son of David, have mercy on me.
40 Då stana Jesus og sagde at dei skulde leida den blinde hit til honom, og då han kom innåt, spurde han: And Jesus stood, and commanded him to be brought unto him: and when he was come near, he asked him,
41 «Kva vil du eg skal gjera for deg?» - «Herre, lat meg få att syni mi!» svara han. Saying, What wilt thou that I shall do unto thee? And he said, Lord, that I may receive my sight.
42 «No fær du att syni! Trui di hev hjelpt deg,» sagde Jesus. And Jesus said unto him, Receive thy sight: thy faith hath saved thee.
43 Og straks fekk han att syni si og fylgde honom alt med han lova Gud; og alt folket som såg det, gav Gud æra og pris. And immediately he received his sight, and followed him, glorifying God: and all the people, when they saw it, gave praise unto God.

Studentmållagsbibelen frå 1921 — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL