로그인

누가복음 14장 Danish New Testament from 1819 with original orthography

Danish New Testament from 1819 with original orthography · 덴마크어 · 누가복음 (Luke) · 35절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Danish New Testament from 1819 with original orthographyKing James Version
1 Og det begav sig, der han kom i en af de øverste Pharisæers Huus paa en Sabbat for at holde Maaltid, at de toge vare paa ham. And it came to pass, as he went into the house of one of the chief Pharisees to eat bread on the sabbath day, that they watched him.
2 Og see, der var et vattersottigt Menneske for ham. And, behold, there was a certain man before him which had the dropsy.
3 Og Jesus begyndte at tale til de Lovkyndige og Pharisæerne, og sagde: mon det er tilladt at helbrede paa Sabbaten? And Jesus answering spake unto the lawyers and Pharisees, saying, Is it lawful to heal on the sabbath day?
4 Men de taug. Og han tog paa ham, og helbredte ham, og lod ham gaae. And they held their peace. And he took him, and healed him, and let him go;
5 Og han svarede og sagde til dem: hvo er iblandt Eder, som, naar hans Oxe eller Asen falder i en Brønd, ikke strax drager det op paa Sabbatsdagen? And answered them, saying, Which of you shall have an ass or an ox fallen into a pit, and will not straightway pull him out on the sabbath day?
6 Og de kunde ikke give ham Svar derpaa. And they could not answer him again to these things.
7 Men han sagde en Lignelse til Gjesterne, der han gav Agt paa, hvorledes de udvalgte de øverste Sæder ved Bordet, og sagde til dem: And he put forth a parable to those which were bidden, when he marked how they chose out the chief rooms; saying unto them,
8 Naar du er buden af Nogen til Bryllup, da sæt dig ikke øverst tilbords, at ikke en Hæderligere end du maatte være buden af ham; When thou art bidden of any man to a wedding, sit not down in the highest room; lest a more honourable man than thou be bidden of him;
9 og den, som indbød dig og ham, maatte komme og sige til dig: giv denne Plads; og du da med Blusel komme til at sidde nederst. And he that bade thee and him come and say to thee, Give this man place; and thou begin with shame to take the lowest room.
10 Men naar du er buden, gak hen og sæt dig nederst, at, naar han kommer, som indbød dig, han da maa sige til dig: Ven! sæt dig høiere op; og da skal du have Ære for dem, som sidde med dig tilbords. But when thou art bidden, go and sit down in the lowest room; that when he that bade thee cometh, he may say unto thee, Friend, go up higher: then shalt thou have worship in the presence of them that sit at meat with thee.
11 Thi hver den, sig selv ophøier, skal fornedres; og hvo sig selv fornedrer, skal ophøies. For whosoever exalteth himself shall be abased; and he that humbleth himself shall be exalted.
12 Men han sagde og til den, som han havde budet: naar du gjør Middags- eller Aftensmaaltid, byd ikke dine Venner, ei heller dine Brødre, ei heller dine Frænder, ei heller rige Naboer, paa det de ikke skulle indbyde dig igjen, og dig skee Vederlag. Then said he also to him that bade him, When thou makest a dinner or a supper, call not thy friends, nor thy brethren, neither thy kinsmen, nor thy rich neighbours; lest they also bid thee again, and a recompence be made thee.
13 Men naar du gjør et Gjestebud, da byd Fattige, Krøblinger, Halte, Blinde: But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:
14 saa skal du være salig; thi de have Intet at betale derfor; men det skal igjengives dig i de Retfærdiges Opstandelse. And thou shalt be blessed; for they cannot recompense thee: for thou shalt be recompensed at the resurrection of the just.
15 Men der En af dem, som sadde med tilbords, hørte det, sagde han til ham: salig er den, som kommer tilbords i Guds Rige. And when one of them that sat at meat with him heard these things, he said unto him, Blessed is he that shall eat bread in the kingdom of God.
16 Men han sagde til ham: der var et Menneske, som gjorde en stor Nadvere og bød Mange. Then said he unto him, A certain man made a great supper, and bade many:
17 Og han udsendte sin Tjener paa Nadverens Time, at sige til de Budne: kommer; thi nu ere alle Ting beredte. And sent his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for all things are now ready.
18 Og de begyndte alle eendrægteligen at undskylde sig. Den Første sagde til ham: jeg haver kjøbt en Ager, og haver fornøden at gaae ud og see den; jeg beder dig, hav mig undskyldt. And they all with one consent began to make excuse. The first said unto him, I have bought a piece of ground, and I must needs go and see it: I pray thee have me excused.
19 Og en Anden sagde: jeg haver kjøbt fem Par Øxen, og gaaer hen at prøve dem; jeg beder dig, hav mig undskyldt. And another said, I have bought five yoke of oxen, and I go to prove them: I pray thee have me excused.
20 Og en Anden sagde: jeg tog mig en Hustru til Ægte, og derfor kan jeg ikke komme. And another said, I have married a wife, and therefore I cannot come.
21 Og den Tjener kom og forkyndte sin Herre det; da blev Huusbonden vred, og sagde til sin Tjener: gak hurtig ud paa Stadens Stræder og Gader, og før hid ind Fattige og Krøblinger og Halte og Blinde. So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.
22 Og Tjeneren sagde: Herre! det er gjort, som du befoel, og der er endnu Rum. And the servant said, Lord, it is done as thou hast commanded, and yet there is room.
23 Og Herren sagde til Tjeneren: gak ud paa Veiene og ved Gjerderne, og nød dem at gaae ind, paa det mit Huus kan vorde fuldt. And the lord said unto the servant, Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.
24 Thi jeg siger Eder, at ingen af de Mænd, som vare budne, skal smage min Nadvere. For I say unto you, That none of those men which were bidden shall taste of my supper.
25 Men meget Folk gik med ham, og han vendte sig og sagde til dem: And there went great multitudes with him: and he turned, and said unto them,
26 dersom Nogen kommer til mig, og hader ikke sin Fader og Moder og Hustru og Børn og Brødre og Søstre, og tilmed sit eget Liv, han kan ikke være min Discipel. If any man come to me, and hate not his father, and mother, and wife, and children, and brethren, and sisters, yea, and his own life also, he cannot be my disciple.
27 Og hvo som ikke bærer sit Kors og kommer efter mig, kan ikke være min Discipel. And whosoever doth not bear his cross, and come after me, cannot be my disciple.
28 Thi hvo iblandt Eder, som vil bygge et Taarn, sidder ikke først og beregner Bekostningen, om han haver, hvad der hører til at fuldføre det med, For which of you, intending to build a tower, sitteth not down first, and counteth the cost, whether he have sufficient to finish it?
29 at ikke, naar han faaer lagt Grundvold, og ei kan fuldende det, Alle, som see det, skulle begynde at spotte ham og sige: Lest haply, after he hath laid the foundation, and is not able to finish it, all that behold it begin to mock him,
30 dette Menneske begyndte at bygge og kunde ikke fuldende det. Saying, This man began to build, and was not able to finish.
31 Eller hvilken Konge, som drager i Krig at stride imod en anden Konge, sidder ikke først og beraader sig, om han er mægtig til, med ti Tusinde at møde den, som kommer mod ham med tyve Tusinde? Or what king, going to make war against another king, sitteth not down first, and consulteth whether he be able with ten thousand to meet him that cometh against him with twenty thousand?
32 Men hvis ikke, udskikker han Sendebud, medens den Anden endnu er langt borte, og handler om Fred. Or else, while the other is yet a great way off, he sendeth an ambassage, and desireth conditions of peace.
33 Saaledes og hver af Eder, som ikke forsager alt det, han haver, kan ikke være min Discipel. So likewise, whosoever he be of you that forsaketh not all that he hath, he cannot be my disciple.
34 Saltet er godt; men dersom Saltet mister sin Kraft, hvormed skal det saltes? Salt is good: but if the salt have lost his savour, wherewith shall it be seasoned?
35 Det tjener hverken til Jord eller til Gjødning; de kaste det ud. Hvo som haver Øren at høre med, han høre! It is neither fit for the land, nor yet for the dunghill; but men cast it out. He that hath ears to hear, let him hear.

Danish New Testament from 1819 with original orthography — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL