로그인

전도서 3장 Det Norsk Bibelselskap (1930)

Det Norsk Bibelselskap (1930) · 노르웨이어(보크몰) · 전도서 (Ecclesiastes) · 22절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Det Norsk Bibelselskap (1930)King James Version
1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen. To every thing there is a season, and a time to every purpose under the heaven:
2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid; A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid; A time to kill, and a time to heal; a time to break down, and a time to build up;
4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid; A time to weep, and a time to laugh; a time to mourn, and a time to dance;
5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid; A time to cast away stones, and a time to gather stones together; a time to embrace, and a time to refrain from embracing;
6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid; A time to get, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid; A time to rend, and a time to sew; a time to keep silence, and a time to speak;
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid. A time to love, and a time to hate; a time of war, and a time of peace.
9 Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det? What profit hath he that worketh in that wherein he laboureth?
10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med. I have seen the travail, which God hath given to the sons of men to be exercised in it.
11 Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden. He hath made every thing beautiful in his time: also he hath set the world in their heart, so that no man can find out the work that God maketh from the beginning to the end.
12 Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet; I know that there is no good in them, but for a man to rejoice, and to do good in his life.
13 men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave. And also that every man should eat and drink, and enjoy the good of all his labour, it is the gift of God.
14 Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham. I know that, whatsoever God doeth, it shall be for ever: nothing can be put to it, nor any thing taken from it: and God doeth it, that men should fear before him.
15 Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne. That which hath been is now; and that which is to be hath already been; and God requireth that which is past.
16 Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet. And moreover I saw under the sun the place of judgment, that wickedness was there; and the place of righteousness, that iniquity was there.
17 Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres. I said in mine heart, God shall judge the righteous and the wicked: for there is a time there for every purpose and for every work.
18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr; I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
19 for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet. For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; so that a man hath no preeminence above a beast: for all is vanity.
20 De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet. All go unto one place; all are of the dust, and all turn to dust again.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden? Who knoweth the spirit of man that goeth upward, and the spirit of the beast that goeth downward to the earth?
22 Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham? Wherefore I perceive that there is nothing better, than that a man should rejoice in his own works; for that is his portion: for who shall bring him to see what shall be after him?

Det Norsk Bibelselskap (1930) — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL