로그인

욥기 39장 Det Norsk Bibelselskap (1930)

Det Norsk Bibelselskap (1930) · 노르웨이어(보크몰) · 욥기 (Job) · 30절 · 대역: King James Version

🖍 이 판을 읽기 도구로 읽기 📖 무료성경
절Det Norsk Bibelselskap (1930)King James Version
1 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer? Knowest thou the time when the wild goats of the rock bring forth? or canst thou mark when the hinds do calve?
2 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder? Canst thou number the months that they fulfil? or knowest thou the time when they bring forth?
3 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter. They bow themselves, they bring forth their young ones, they cast out their sorrows.
4 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem. Their young ones are in good liking, they grow up with corn; they go forth, and return not unto them.
5 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd, Who hath sent out the wild ass free? or who hath loosed the bands of the wild ass?
6 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig? Whose house I have made the wilderness, and the barren land his dwellings.
7 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre. He scorneth the multitude of the city, neither regardeth he the crying of the driver.
8 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå. The range of the mountains is his pasture, and he searcheth after every green thing.
9 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe? Will the unicorn be willing to serve thee, or abide by thy crib?
10 Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig? Canst thou bind the unicorn with his band in the furrow? or will he harrow the valleys after thee?
11 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid? Wilt thou trust him, because his strength is great? or wilt thou leave thy labour to him?
12 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass? Wilt thou believe him, that he will bring home thy seed, and gather it into thy barn?
13 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet? Gavest thou the goodly wings unto the peacocks? or wings and feathers unto the ostrich?
14 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden, Which leaveth her eggs in the earth, and warmeth them in dust,
15 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker. And forgetteth that the foot may crush them, or that the wild beast may break them.
16 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt. She is hardened against her young ones, as though they were not hers: her labour is in vain without fear;
17 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand. Because God hath deprived her of wisdom, neither hath he imparted to her understanding.
18 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter. What time she lifteth up herself on high, she scorneth the horse and his rider.
19 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man? Hast thou given the horse strength? hast thou clothed his neck with thunder?
20 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig. Canst thou make him afraid as a grasshopper? the glory of his nostrils is terrible.
21 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer. He paweth in the valley, and rejoiceth in his strength: he goeth on to meet the armed men.
22 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd. He mocketh at fear, and is not affrighted; neither turneth he back from the sword.
23 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse. The quiver rattleth against him, the glittering spear and the shield.
24 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder. He swalloweth the ground with fierceness and rage: neither believeth he that it is the sound of the trumpet.
25 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik. He saith among the trumpets, Ha, ha; and he smelleth the battle afar off, the thunder of the captains, and the shouting.
26 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden? Doth the hawk fly by thy wisdom, and stretch her wings toward the south?
27 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden? Doth the eagle mount up at thy command, and make her nest on high?
28 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut. She dwelleth and abideth on the rock, upon the crag of the rock, and the strong place.
29 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine. From thence she seeketh the prey, and her eyes behold afar off.
30 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den. Her young ones also suck up blood: and where the slain are, there is she.

Det Norsk Bibelselskap (1930) — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: 공개 도메인 (Public Domain) · 출처 ↗
King James Version — getbible.net(CrossWire SWORD 모듈)에서 가져옴 · 라이선스: GPL